Måleegenskaper ved de norske versjonene av Self-Perceptions Profile for Adolescents (SPPA)

SPPA- Self-Perception Profile for Adolescents

Forfatter
Thomas Jozefiak og Agathe Backer-Grøndahl
DOI
10.21337/0060
ISSN
1893-9910
År
2019
Årgang
9
Utgave
1
Nummer
1
«Self-perception Profile for Adolescents (SPPA)» er et spørreskjema for selvrapportering av domene-spesifikk og global selvoppfatning. SPPA ble laget i 1988 av Susan Harter ved University of Denver, USA. Spørreskjemaet ble oversatt til norsk, revidert og validert med et stort representativt nasjonalt utvalg av norske ungdommer i alderen 13–20 år av Lars Wichstrøm i begynnelsen av 1990-årene. SPPA er gratis, og Wichstrøm har copyright. Målgruppene er ungdom både i den generelle befolkningen og i kliniske utvalg. Ungdom evaluerer sin kompetanse på seks ulike domener (skolefaglig, sosial aksept, atletisk, fysisk utseende, romantisk, nære venner) samt sin globale selvoppfattelse. Det tar ca. ti minutter å fylle ut SPPA. Det er ikke oppgitt noen minstekrav til fagkompetanse for å kunne administrere og tolke skårer. 33 norske artikler ble inkludert. Av disse rapporterte 30 fra studier med flere enn 100 deltagere. De fleste av de inkluderte studiene ble gjennomført i den generelle befolkningen (representative skoleutvalg), samt noen få blant ungdom i barnevernsinstitusjoner og i kliniske utvalg. Det var både tverrsnitts- og longitudinelle studier, og deltakerne var ungdom og unge voksne i alderen 12–31 år. Vi fant tilfredsstillende konstrukt-, konvergens-, diskriminerende og prediktiv validitet, samt intern konsistens. Det manglet studier av test-retest reliabilitet, mens endringssensitivitet er dokumentert i noen få studier. Vi anbefaler bruken av den norske versjonen i forskning. Den virker også lovende for klinisk bruk, men det trengs flere norske studier på kliniske populasjoner for en mer entydig konklusjon.

Innledning

«Self-Perception Profile for Adolescents (SPPA)» er et spørreskjema for evaluering av domene-spesifikk og global selvoppfatning (på norsk bruker man også begrepene «selvbilde» eller «selvtillit» og på engelsk «self-esteem»). Selvrapporteringsskjemaet ble opprinnelig laget i 1988 av Susan Harter ved University of Denver, USA (Harter, 1988). Ifølge Harters teori om selvet er «selv-representasjoner» avhengig av kognitiv kapasitet og sosial kontekst. Selv-representasjoner er derfor ulikt organisert i barndom, ungdom og voksenalder. Når individet vokser kommer nye aspekter ved selvet til synet. I tråd med teorien utviklet Harter forskjellige profiler/spørreskjemaer for ulike aldersgrupper, med spørsmål tilpasset det aktuelle kognitive utviklingsnivå. Det første spørreskjemaet i «profil-pakken» var Self-Perception Profile for Children (SPPC) (Harter, 1985) til bruk for barn fra 3. til 6. klasse, og SPPA kom i 1988. Hun har også laget tilsvarende profiler for voksne.

Den originale SSPA består av 9 delskalaer. Disse svarer til følgende domener: «Scholastic Competence (SC)» (skolefaglig kompetanse), «Job Competence» (arbeidslivskompetanse) «Social Acceptance (SA)» (sosial aksept), «Athletic Competence (AC)» (atletisk kompetanse), «Physical Appearance (PA)» (fysisk utseende), «Romantic Appeal (RA)» (romantisk tiltrekning), «Close Friends (CF)» (nære venner), «Behavioral Conduct» (atferd) og «Self-worth (SW)» (global selvoppfatning/verdi). Det kan være verdt å merke seg at begrepet «delskalaer» er noe misvisende siden «delskalaene» i SPPA ikke oppsummeres i en «global selvoppfatning»-skår. Den globale selvoppfatningen måles derimot av en egen «delskala» (SW). Ifølge Harter er det fullt mulig å synes at man som ungdom er flink i idrett, dårlig likt av det andre kjønnet og allikevel ha en nokså positiv «global selvoppfatning». Med denne begrensningen opprettholder vi begrepet «delskala» i denne artikkelen. Det originale svarformatet er komplisert med to utsagn for hvert spørsmål, for eksempel «Noen ungdommer er flinke i all slags sport» med svaralternativene «passer svært godt» og «passer nokså godt», «MEN andre ungdommer synes de ikke er særlig flinke i sport» med svaralternativene «passer nokså godt» og «passer svært godt».

På begynnelsen av 1990-tallet ble den norske versjonen av SPPA laget av Lars Wichstrøm ved NTNU, Trondheim (Wichstrom, 1995). Instrumentet ble oversatt og tilpasset norsk kultur. Spørsmålsformatet ble revidert ved å bruke bare ett utsagn for hvert spørsmål istedenfor to utsagn som i den amerikanske originalversjonen. Antall delskalaer ble også redusert: Delskalaen «Job Competence» ble vurdert til å være lite relevant for norske forhold, og delskalaen «Behavioral Conduct» har ifølge Harter tidligere vist lav reliabilitet – disse to ble derfor fjernet. Den norske versjonen bestod dermed av syv skalaer. Spørsmålene i «Romantic Appeal» ble i den norske utgaven opprinnelig tolket som om å skulle omhandle relasjoner til det motsatte kjønn. Denne føringen ligger ikke i den engelske originalversjonen. I 2017 reviderte Wichstrøm spørsmålene til å være kjønnsnøytrale. I den reviderte norske versjonen består hvert domene/hver delskala av fem spørsmål, med fire skåringsalternativer (1=stemmer svært godt; 4=stemmer svært dårlig). Noen spørsmål er snudde for å unngå skåringsbias. For hver delskala beregnes det en gjennomsnittsverdi.

Målgruppene for SPPA er ungdom både i den generelle befolkningen og i kliniske utvalg. Det tar ca. ti minutter å fylle ut den norske reviderte SPPA. Verken Susan Harter eller Lars Wichstrøm har oppgitt kompetansekrav for administrering og tolkning av skjemaets skårer. SPPA er gratis tilgjengelig fra Wichstrøm som har copyright.

I Norge ble både den originale og den reviderte versjonen administrert i et stort representativt nasjonalt utvalg av 11315 norske skoleelever i alderen 13–20 år. Utvalget var fra «Ung i Norge»-studien (Wichstrom, 1995). En prinsipal komponentanalyse (PCA) viste at en seksfaktorløsning forklarte 54,9% av variansen både i den originale og den reviderte versjonen. Konstruktvaliditeten viste seg å være bedre i den norske reviderte versjonen enn i originalen, der de enkelte faktorene lot seg bedre skille fra hverandre når man tok faktorladningene i betrakting. «Global selvoppfatning» og «fysisk utseende» kunne derimot ikke skilles fra hverandre. Med hensyn til konvergent og diskriminant validitet viste den reviderte norske versjonen tilfredsstillende konvergent validitet for alle delskalaer, med noen lavere korrelasjoner for «nære venner» (se tabell 5). Også den originale versjonen av SPPA viste konvergent validitet, men i sammenligningen viste korrelasjonene seg å være høyere for den norske reviderte versjonen (Wichstrom, 1995). Diskriminant validitet ble vist gjennom tilsvarende lave korrelasjoner mellom en bestemt delskala og andre ikke relevante mål (se tabell 5). Når det gjelder reliabiliteten viste den reviderte norske versjonen tilfredsstillende Cronbachs alfa-verdier for alle delskalaer utenom «skolefaglig kompetanse» (for detaljer se tabell 4). Den reviderte norske utgaven hadde en bedre intern konsistens enn originalen (gjennomsnittlig Cronbachs alfa var 0,773 versus 0,665) (Wichstrom, 1995). Siden alle publikasjoner som denne PsykTestBarn-artikkelen bygger på har brukt Wichstrøms reviderte utgave av SPPA, legges denne til grunn for den videre omtalen.
 

Metode

Bibliotekar Mari Elvsåshagen ved Regionsenter for barn og unges psykiske helse, helseregion Øst og Sør, søkte etter dokumentasjon på testens psykometriske egenskaper i databasene, PsycINFO, Medline, Embase, Cochrane Library, Oria (BIBSYS), Norart, SveMed+, PubMed, CRIStin.no, NORA.no, Forskningsdatabasen.dk og Swepub. Søkedato: 08.05.2018. Søkestrategien er tilgjengelig på http://www.psyktestbarn.no/CMS/ptb.nsf/pages/sppa-self-perception-profile-for-adolescents   
Vi kontaktet også førsteforfattere av inkluderte artikler, samt oversetteren av SPPA, for å identifisere dokumentasjon som eventuelt ikke ble fanget opp av det systematiske søket.

Vi inkluderte alle publikasjoner av studier som har undersøkt og rapportert minst ett av følgende i norske utvalg:

  • normdata for testen
  • reliabilitet: indre konsistens, test-retest, interrater og endringssensitivitet
  • validitet: samsvar med liknende testskårer, samsvar med referansestandard eller annet kriterium, evnen til å diskriminere mellom relevante variabler og/eller faktorstruktur

I tillegg, og kun for norske versjoner av SPPA, inkluderte vi publikasjoner som rapporterte gjennomsnittsskårer og/eller forekomster for henholdsvis generelle populasjoner og kliniske undergrupper.

Etter fjerning av dubletter gikk begge forfatterne gjennom alle identifiserte publikasjoners sammendrag. Forfatterne foretok vurderingene uavhengig av hverandre. Alle publikasjoner som kunne virke relevante ble bestilt inn i fulltekst, og vurderingsprosessen ble gjentatt for disse.

Begge forfatterne vurderte normering, validitet og reliabilitet ved hjelp av en tilpasset versjon av Test review form and notes for reviewers (EFPA 2013). Forfatterne foretok vurderingene uavhengig av hverandre.

 

Resultater

Litteratursøk

Litteratursøket resulterte i treff på 109 artikler; 84 norske og 25 danske/svenske. Etter vurdering av titler og sammendrag valgte vi ut 55 av disse artiklene som ble gjennomgått i fulltekst. Kun to artikler fra det danske/svenske søket rapporterte måleegenskaper ved SPPA, og i lys av det store antallet norske publikasjoner som var basert på flere store utvalg valgte vi å ikke supplere med dansk/svensk dokumentasjon. Videre ekskluderte vi 13 fulltekstartikler fordi åtte manglet relevante psykometriske data, tre ikke hadde norske data og for to av artiklene var relevante resultater allerede rapportert i en annen publikasjon som vi hadde inkludert. To masteroppgaver som kun rapporterte Cronbachs alfa-verdier ble også ekskludert.

Av det endelige antallet inkluderte norske publikasjoner (N=33) rapporterte 30 fra studier med flere enn 100 deltagere (se Tabell 1). Utvalgene varierte i størrelsen fra N=172 til N=11315. Samlet dekket de aller fleste studiene aldersspennet fra 12 til 20 år, men noen få oppfølgingsstudier med deltakere eldre enn 20 år, og helt opptil 31 år, ble også inkludert for å vise hvordan SPPA fungerer longitudinelt over et lengre tidsrom se f.eks. (von Soest, Wichstrom, & Kvalem, 2016). 25 publikasjoner var basert på studier med tverrsnittdesign med eller uten kontrollgrupper. Noen av tverrsnittstudiene var såkalte «secular-trend»-studier der man undersøker samme type populasjon over tid med et tverrsnittdesign. De øvrige studiene var longitudinelle, der den omfattende epidemiologiske studien «Ung i Norge» med repeterte målinger var dominerende, se f.eks. (von Soest & Wichstrom, 2009). «Ung i Norge» baserte seg på et representativt klyngeutvalg fra ulike skoler i Norge der ungdommene ble fulgt opp over flere år og helt inn i voksen alder. Den første bølgen i denne studien representerer også det meste av det norske normutvalget for SPPA (Wichstrom, 1998), samt at mange ulike problemstillinger som er relevante for ungdom i den generelle befolkningen ble undersøkt, som f.eks. røyking (von Soest & Pedersen, 2014), spiseforstyrrelser (von Soest & Wichstrom, 2006), kjønn og utvikling av slanking (von Soest & Wichstrom, 2009) og kosmetisk kirurgi og psykisk helse (von Soest, Kvalem, & Wichstrom, 2012) (se Tabell 1). En veldig viktig publikasjon relatert til Harter’s psykologiske teori om utvikling av selvet fra 13 til 31-års alder er basert på «Ung i Norge» (von Soest, et al., 2016). Andre studier som er referert i Tabell 1 er basert på en annen generell skolebefolkning. Disse har lese- og skrivevansker og mobbing som tema (Undheim, 2013; Undheim & Sund, 2008). Noen studier er basert på oppfølging av kliniske utvalg, som f.eks. premature barn (Lund, et al., 2012) og barn født med leppe-kjeve-ganespalter (Feragen, Kvalem, Rumsey, & Borge, 2010) og to studier baserer seg på et nasjonalt representativt utvalg av ungdommer i barnevernsinstitusjon (Greger, Myhre, Klockner, & Jozefiak, 2017; Jozefiak, et al., 2017).

De fleste studiene inneholder informasjon om reliabilitet og/eller validitet, rapport av psykometriske mål (f.eks. Cronbachs alfa-verdi for intern konsistens), eller diskriminant validitet (der SPPA skiller mellom ulike grupper både i den generelle befolkningen og i kliniske utvalg). Mange rapporterer middelverdier, og fire studier bidrar enten direkte eller indirekte til SPPAs konstrukt/begrepsvaliditet (Greger, et al., 2017; Jozefiak, et al., 2017; von Soest, et al., 2016; Wichstrom, 1995). De longitudinelle studiene gir informasjon om SPPA sin endringssensitivitet.    

I tillegg til studiene referert i Tabell 1, har vi inkludert tre norske studier som har blitt gjennomført med SPPA med en lav deltakerandel (N<100). Disse beskrives derfor ikke i tabellene, men omtales bare kort her:

I en tverrsnittsundersøkelse (Aasland & Diseth, 1999) av 12–17 år gamle norske ungdommer med kroniske fysiske sykdommer (revmatisk sykdom juvenil kronisk atritt - n=23, og anorektale anomalier - n=20) ble alle sju delskalaer til SPPA brukt. Ungdommer med anorektale anomalier skåret signifikant (p<.010) lavere på delskalaene global selvoppfatning, skolefaglig kompetanse og sosial aksept enn ungdommene med artritt. Fysisk utseende viste seg å være det eneste domenet som forklarte variansen i global selvoppfatning/verdi.

En intervensjonsstudie (Aksnes, et al., 2002) sammenlignet global og domenespesifikk selvoppfatning ved hjelp av SPPA hos 20 barn i alderen 6,3 til 17 år før og etter en operasjon for ryggmargsbrokk (myelomeningocele), og rapporterte en signifikant (p<.050) økning av barnas globale selvoppfatning/verdi (fra M=2.2 til 2,5) og forholdet til nære venner (fra M=2,1 til 2,7). Funnet bygger opp under disse delskalaenes endringssensitivitet.

Studien til Hauge et al. (Hauge, Kvalem, Berget, Enders-Slegers, & Braastad, 2014) evaluerte hvorvidt en fire måneders intervensjon med hester endret 12–15 år gamle ungdommers globale selvoppfatning/verdi, som ble målt både før og etter intervensjonen (n=24) og sammenlignet med en kontrollgruppe (n=25). Det var ingen signifikant endring fra før til etter intervensjonen, og heller ingen signifikant forskjell mellom intervensjons- og kontrollgruppen.

 

 



 

 

 

Tabell 1. Inkluderte studier med N >100.

 

Referanse

Design

Populasjon

N inkludert/ av mulige evt. svar % RR

SPPA subskalaer1

Rapporterte egenskaper, verdier

Wichstrom (1995)

Tverrsnitt

Nasjonalt utvalg av skoleelever («Ung i Norge 1992») 13–20 år gamle, representativt klyngeutvalg

11315/11664

SC, SA, AC, PA, RA, CF, SW

Middelverdier2, reliabilitet (intern konsistens), validitet (faktorstruktur, konvergent og diskriminant)

Wichstrom (1998)

Tverrsnitt

Nasjonalt utvalg («Ung i Norge 1992»), 13–19 år

10462  (RR=97 %)

SC, SA, AC, PA, RA, CF, SW

Normer

Storvoll, Strandbu, and Wichstrom (2005)

Tverrsnitt med 10 års mellomrom

To nasjonale utvalg 13–19 år. («Ung i Norge 1992 og 2002»).

T1 10460  T2 11371 (RR= 92,3%)   

 

PA

Normer, reliabilitet (intern konsistens og endringssensitivitet for gutter og jenter etter 10 år), konvergent validitet med ‘body area satisfaction’.

Valle, Torgersen, Roysamb, Klepp, and Thelle (2005)

Tverrsnitt

Skolebarn i Oslo,  16 år gamle.

3469/3697

SC, SA

Middelverdier, reliabilitet (intern konsistens), validitet (diskriminant gutter og jenter),

von Soest and Wichstrom (2006)

Longitudinell 5 års mellomrom

Nasjonalt utvalg («Ung i Norge 1994 og 1999») 14–22 år gamle ved T1

2924 (deltok både ved T1 og T2) RR=68%

SW

Middelverdier for samboende vs. ikke samboende gutter og jenter, validitet (diskriminant)

Undheim and Sund (2008)

Tverrsnitt

Skolebarn i to fylker, 12–15 år gamle, representativt klyngeutvalg

2464 (RR=88,3%)

SW, SA, PA

Middelverdier, reliabilitet (intern konsistens), validitet (diskriminant lesevansker vs. ikke lesevansker)

Verplanken and Velsvik (2008)

Tverrsnitt

 

Skolebarn fra to ungdomsskoler   12–15 år gamle

250 (RR=88%)

SW

Middelverdier, validitet (konvergent, korrelasjon med fornøydhet med kropp, BMI og negativt kroppsbilde; diskriminant), reliabilitet (intern konsistens)

Meløy and Petersen-Øverleir (2008)

Tverrsnitt

16-åringer med leppe-kjeve-gane spalte (rutine-undersøkelse i Oslo 2004-2008)

227

RR=78,1   tilnærmet samme utvalg som Feragen et al. 2010

SW

(CF, PA allerede beskrevet i noe større utvalg ved Feragen et al., 2010)

Middelverdier, validitet (konvergent SW korrelasjon med depresjonsskala)

von Soest and Wichstrom (2009)

Longitudinell T1, T2, T3

Nasjonalt utvalg («Ung i Norge 1992, 1994 og 1999») 13/14 år til 20/21 år

727 jenter 641 gutter RR=68%

SW

Middelverdier, validitet (diskriminant gutter og jenter), reliabilitet (intern konsistens, endringssensitivitet i vekstmodell)

Wichstrom (2009)

Longitudinell

Nasjonalt utvalg («Ung i Norge 1994 og 1999») 14–19 år og 19–24 år ved oppfølging

2924 RR=84%

SW, CF, PA, SA

Middelverdier, reliabilitet (intern konsistens), validitet (diskriminant –  3 grupper: suicidforsøk vs. selvskading uten suicidintensjon vs. ingen selvskading)

 

 

 

 

 

 

Feragen, et al. (2010)

Tverrsnitt

Ungdommer med leppe-kjeve-ganespalter (LGS) vs. kontroll-gruppe

-93 med ikke synlig LGS   -196 med synlig LGS   -1832 kontroll RR=82%

PA, SA, CF

Middelverdier, validitet (diskriminant), reliabilitet (intern konsistens)

von Soest, Mossige, Stefansen, and Hjemdal (2010)

Tverrsnitt

Nasjonalt stratifisert utvalg skoleelever i alderen 18–20 år

9085

RR=77,4%

PA

Reliabilitet (intern konsistens)

Undheim and Sund (2010)

Tverrsnitt

Skolebarn i to fylker, 12–15 år gamle, representativt klyngeutvalg

2464 RR=88,3%

PA, SW, SA,

Middelverdier, validitet (diskriminant – tre grupper, mobbeoffere vs. mobbere vs. kontroll), reliabilitet (intern konsistens)

Haugen, Safvenbom, and Ommundsen (2011)

Tverrsnitt

Nasjonalt stratifisert utvalg skoleelever i alderen 13–18 år

2055 RR=71%

SW, AC

Middelverdier, normer for hele 13–18 års gruppa – jenter og gutter, validitet (diskriminant – organisert vs. ikke organisert – og konvergent – korrelasjon med kroppsområde fornøydhet), reliabilitet (intern konsistens)

Lund, et al. (2012)

Tverrsnitt

20 års oppfølging av barn med lav fødselsvekt

43 premature 3VLBW barn, 55 4SGA barn, 74 kontroller

SC, SA, AC, PA, RA, CF, SW

Middelverdier, validitet (diskriminant for 3 grupper)

von Soest, et al. (2012)

Longitudinell

Nasjonalt utvalg («Ung i Norge 1994 og 2005») 14–19 år og 25–30 år ved oppfølging

1597 jenter

RR= 67%

PA

Middelverdier, validitet (konvergent – PA korrelasjon med kroppsområder-fornøydhet og mental helse)

Haugen, Safvenbom, and Ommundsen (2013)

Tverrsnitt

Nasjonalt stratifisert utvalg skoleelever i alderen 13–18 år

2055 RR=71%

SA

Normer, validitet (diskriminant – jenter, gutter, sport, no-sport; konvergent SA med ensomhet), reliabilitet (intern konsistens)

Gebhardt (2012)

Tverrsnitt (fra longitudinell)

TOPP studie T6 Folkehelseinstitutt  14–15 år gamle generell populasjon

456 RR=49% etter 13 år

PA

Validitet (konvergent PA korrelert med depresjon og livstilfredshet)

Undheim (2013)

Tverrsnitt

«Ungdom og psykisk helse», representativ undersøkelse fra Midt-Norge, skoleelever 12–15 år

2464

RR=88,3

SW

Reliabilitet

Wichstrom, von Soest, and Kvalem (2013)

Longitudinell over 13 år

Nasjonalt utvalg («Ung i Norge 1992, 1994, 1999 og 2005») 12–19 år i 1992

3251

RR=92,7%

AC

Validitet (Kriterievaliditet – AC predikerer høyt nivå av sport i fritida i voksenalder), reliabilitet (intern konsistens)

Pedersen and von Soest (2014)

Tverrsnitt

Nasjonalt utvalg («Ung i Norge» 2002 og 2010), skoleelever 16–17 år gamle

2796 i 2010      RR = 84,3%

SA

Middelverdier for røykere, snusere og ungdom uten tobakk

von Soest and Wichstrom (2014)

Tre tverrsnitt – (sekular trend studie)

Nasjonalt utvalg («Ung i Norge 1992, 2002 og 2010») 16 og 17 år gamle ungdommer

2994 i 1992  3438 i 2002 2813 i 2010 RR= 97%, 91% og 83,2% h.h.v.

PA, SW

Normer, validitet (konvergent med bulimi/food preoccupation; diskriminant), reliabilitet (intern konsistens og endringssensitivitet)

von Soest and Pedersen (2014)

To tverrsnitt

Nasjonalt utvalg («Ung i Norge 2002 og 2010») 16 og 17 år gamle ungdom-mer

3438 i 2002  2813 i 2010  RR= 91% og 83,2% h.h.v.

SA

Middelverdier

Borg (2015)

Longitudinell T1, T2, T3

Skoleelever 13–14 år gamle i Oslo ved T1 i 2006

1570 deltok i både T1, T2, T3 RR=65%

SC

Middelverdier (undergrupper: Arbeidssomme, tilbaketrukne, forstyrrende atferd og «gjennomsnittlige», validitet (konvergent med selvrapporterte karakterer; reliabilitet (intern konsistens)

von Soest, et al. (2016)

Longitudinell (kohort sekvens)

Generell populasjon fra 13 til 31 års alderen («Ung i Norge 1992, 1994,1999, 2005 og registerdata

3116 siste RR inklusiv bruk av register-data= 67%

SC, SA, AC, PA, RA, CF, SW

Validitet (regresjon av alle skalaer og på foreldreutdanning og foreldrenes omsorg. Prediktiv validitet av utdanning, inntekt, sysselsetning og forskrivning av antidepressiva) Reliabilitet («Trajectories»/ endringssensitivitet for alle skaler)

von Soest, et al. (2016)

Longitudinell T1 til T4

Nasjonalt utvalg «Ung i Norge»1992, oppfølging i 1994, 1999 og 2005

3251 RR=92,7%

SW, PA

Middelverdier, validitet (diskriminant; construct – SW og «body satisfaction»), reliabilitet (intern konsistens)

Jørgensen (2016)

Tverrsnitt

10 og 16 åringer med leppe-kjeve-ganespalter (rutineundersøkelser Oslo 2002–2009) og 16 åringer 2008–2015

372 RR=89,6%

SA, CF, SW

Middelverdier, validitet (diskriminant gutter vs. jenter, konvergent med andre mål på vurdering av utseende, negative sosiale erfaringer, erting), reliabilitet (intern konsistens)

Greger, et al. (2017)

Tverrsnitt

Nasjonalt utvalg: Ungdom i alderen 12–20 år som er plassert på barnevernsinstitusjon

400/601

SW

Validitet (konvergent validitet – SW korrelasjon med psykopatologi og konstruktvaliditet (konfirmatorisk faktoranalyse i SEM)

Jozefiak, et al. (2017)

Tverrsnitt

Samme som Greger et al, 2017.

400/601

SC, SA, AC, PA, RA

Validitet (konvergent – med livskvalitet og psykopatologi, samt «construct» validitet konfirmatorisk faktoranalyse i SEM), reliabilitet (Component reliabilitet)

Johnsen, Bjorknes, Iversen, and Sandbaek (2018b)

Tverrsnitt

Ungdommer i alderen 12–18 år med lav inntekt foreldre

Totalt= 253, hvorav 130 etnisk norske og 123 fra etniske minoriteter

SC

Middelverdier, validitet (diskriminant- 2 grupper etnisk norske og etniske min.), reliabilitet (intern konsistens)]

Fotnoter: 1Subskalaer: SC= Scholastic Competence (Skolefaglig kompetanse), SA= Social Acceptance (Sosial aksept), AC= Athletic Competence (Atletisk kompetanse), PA= Physical Appearance (Fysisk utseende), RA=Romantic Appeal (Romantisk tiltrekning), CF= Close Friends (Nære venner), SW=Self-worth (Global selv-evaluering/verdi)

2representativt nasjonalt klyngeutvalg skoleelever for å revidere Harter’s original SPPA fra 1988, men i artikkelen er normer ikke nærmere spesifisert for kjønn og alder. Dette gjøres derimot i Wichstøm 1998.

3VLBW= very low birth weight, < 1500 g; 4SGA=small for gestational age

 

 

 

 

Middelverdier og/eller forekomster i kliniske undergrupper

I tabell 2 og 3 presenteres middelverdier og standardavvik for ulike utvalg og grupper i studiene der N >100. I de fleste studiene har man kun benyttet én eller noen få av delskalaene fra SSPA. Delskalaene fysisk utseende (PA) og global selvevaluering (SW) er langt på vei de mest brukte. De fleste skårene på fysisk utseende ligger mellom 2,40 og 2,90 (tabell 2 og 3). Det rapporteres imidlertid verdier helt ned i 2,18 og 2,20 for ungdommer som tidligere har utført et suicid-forsøk (Wichstrøm, 2009), mens den høyeste verdien på denne delskalaen er 3,02 blant gutter i skolealder i 2010 (von Soest & Wichstrøm, 2014). Når det gjelder global selvevaluering ligger de fleste verdiene i intervallet 2,80 til 3,20 (tabell 2). Også for denne delskalaen er de laveste verdiene å finne blant ungdommene som har utført suicid-forsøk (2,46 og 2,28), mens den høyeste verdien (3,42) er i gruppen gutter på 16 år med leppe-kjeve-ganespalte (Meløy & Petersen-Øverleir, 2008). Skårene på delskalaen sosial aksept (SA) varierer mellom 2,60 hos 12–15-åringer som har blitt mobbet (Undheim & Sund, 2010) og 3,50 hos 20–åringer i kontrollgruppe (Lund et al., 2012). Når det gjelder delskalaen skolefaglig kompetanse (SC) er det jenter på 18 år som rapporterer lavest skår (Wichstrøm, 1998, tabell 3), mens høyest skår (3,22) finner vi blant elevene som karakteriseres som «arbeidsomme» i Borg (2015) og blant etnisk minoritetsungdom fra familier med lav inntekt i Johnsen et al. (2018). I kun to studier (Wichstrøm, 1995 og Lund et al., 2012) rapporteres middelverdier på atletisk kompetanse (AC; min= 2,19 og maks.=2,80) og romantisk tiltrekning (RA; min=2,07 og maks.=2,90). Jenter på 19 år rapporterer minimumsverdien på atletisk kompetanse, mens den laveste skåren på romantisk tiltrekning er rapportert av 20-åringer som ble født prematurt og med lav fødselsvekt (Lund et al., 2012). Middelverdiene for delskalaen nære venner (CF) varierer mellom 2,97 hos gutter 14 år (tabell 3) og 3,43 hos 16-åringer med synlig leppe-kjeve-ganespalte (tabell 2).

 

 

 

Tabell 2. Middelverdier (M) og standardavvik (SD) for ulike undergrupper

Referanser

Utvalg/gruppe

n

SC

SA

AC

PA

RA

CF

SW

M

SD

M

SD

M

SD

M

SD

M

SD

M

SD

M

SD

Wichstrom (1995)

Nasjonalt utvalg av skoleelever 13-20 år gamle («Ung i Norge 1992») representativt klyngeutvalg

11315

2,84

,54

3,09

,49

2,44

,63

2,60

,68

2,62

,58

3,18

,59

2,87

0,54

Valle, Torgersen, Roysamb, Klepp, and Thelle (2005)

16 år gamle skoleelever i Oslo (Ung i Oslo), Jenter

1741

2,83

0,58

3,11

0,56

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

16 år gamle skoleelever i Oslo (Ung i Oslo), Gutter

1724

2,91

0,54

3,17

0,53

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

von Soest and Wichstrom (2006)

Nasjonalt utvalg skoleelever/unge voksne 14-22 («Ung i Norge 1994»), Samboendea jenter

511

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

2,83

0,54

 

Nasjonalt utvalg skoleelever/unge voksne 14-22 («Ung i Norge 1994»), Ikke-samboendea jenter

948

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

2,82

0,56

 

Nasjonalt utvalg skoleelever/unge voksne 17-25 (oppfølging i 1999»), Samboendea jenter

511

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

2,89

0,52

 

Nasjonalt utvalg skoleelever/unge voksne 17-25) (oppfølging i 1999»), Ikke-samboendea jenter

948

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

2,88

0,52

 

Nasjonalt utvalg skoleelever/unge voksne 14-22 («Ung i Norge 1994), Samboendea gutter

183

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

3,20

0,47

 

Nasjonalt utvalg skoleelever/unge voksne 14-22 («Ung i Norge 1994), Ikke-samboendea gutter

183

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

3,13

0,51

 

Nasjonalt utvalg skoleelever/unge voksne 17-25 (oppfølging i 1999), Samboendea gutter

959

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

3,19

0,48

 

Nasjonalt utvalg skoleelever/unge voksne 17-25 (oppfølging i 1999), Ikke-samboendea gutter

183

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

3,06

0,52

Undheim and Sund (2008)

Representativt klyngeutvalg skoleelever (12-15 år) fra to fylker, gruppe med lesevansker

119

 

 

2,98

0,57

 

 

2,68

0,79

 

 

 

 

2,88

0,71

 

Representativt klyngeutvalg skoleelever (12-15 år) fra to fylker, gruppe uten lesevansker

2273

 

 

3,18

0,51

 

 

2,72

0,75

 

 

 

 

3,04

0,62

Verplanken and Velsvik (2008)

Skoleelever (12-15 år) fra to ungdomsskoler, jenter

120

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

2,63

0,66

 

Skoleelever (12-15 år) fra to ungdomsskoler, gutter

126

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

3,22

0,61

Meløy and Petersen-Øverleir (2008)

16-åringer med leppe-kjeve-ganespalte til rutineundersøkelse ved Rikshospitalet i Oslo (2004-2008), jenter

85

 

 

 

 

 

 

2,41

0,74

 

 

3,42

0,59

2,85

0,73

 

16-åringer med leppe-kjeve-ganespalte til rutineundersøkelse ved Rikshospitalet i Oslo (2004-2008), gutter

142

 

 

 

 

 

 

3,02

0,65

 

 

3,38

0,58

3,42

0,46

 

16-åringer med leppe-kjeve-ganespalte til rutineundersøkelse ved Rikshospitalet i Oslo (2004-2008), usynlig spalte

70

 

 

 

 

 

 

2,82

0,75

 

 

3,31

0,60

3,12

0,68

 

16-åringer med leppe-kjeve-ganespalte til rutineundersøkelse ved Rikshospitalet i Oslo (2004-2008), synlig spalte

157

 

 

 

 

 

 

2,77

0,75

 

 

3,43

0,57

3,23

0,62

von Soest and Wichstrom (2009)

Nasjonalt utvalg skoleelever 13-14 («Ung i Norge 1992), Jenter

727

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

2,80

0,56

 

Nasjonalt utvalg skoleelever 15-16 (oppfølging i 1994), Jenter

727

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

2,77

0,58

 

Nasjonalt utvalg skoleelever 20-21 (oppfølging i 1999), Jenter

727

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

2,85

0,52

 

Nasjonalt utvalg skoleelever 13-14 («Ung i Norge 1992), Gutter

641

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

2,97

0,57

 

Nasjonalt utvalg skoleelever 15-16 (oppfølging i 1994), Gutter

641

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

3,11

0,55

 

Nasjonalt utvalg skoleelever 20-21 (oppfølging i 1999), Gutter

641

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

3,06

0,55

Wichstrom (2009)

Nasjonalt utvalg skoleelever 14-19 (oppfølging i  1994), Utført ikke-suicidal selvskading

65

 

 

3,12

 

 

 

2,40

 

 

 

3,23

 

2,72

 

 

Nasjonalt utvalg skoleelever 14-19 («Ung i Norge 1994), Utført suicidal-forsøk

94

 

 

3,02

 

 

 

2,20

 

 

 

3,31

 

2,48

 

 

Nasjonalt utvalg skoleelever 14-19 («Ung i Norge 1994), Ingen selvskading

2765

 

 

3,17

 

 

 

2,68

 

 

 

3,29

 

2,99

 

 

Nasjonalt utvalg skoleelever 19-24 («Ung i Norge 1999), Utført ikke-suicidal selvskadingb

65

 

 

3,07

 

 

 

2,42

 

 

 

3,23

 

2,67

 

 

Nasjonalt utvalg skoleelever 19-24 («Ung i Norge 1999), Utført suicidal-forsøkb

94

 

 

2,93

 

 

 

2,18

 

 

 

3,21

 

2,46

 

 

Nasjonalt utvalg skoleelever 19-24 («Ung i Norge 1999), Ingen selvskadingb

2765

 

 

3,17

 

 

 

2,67

 

 

 

3,29

 

2,98

 

Feragen, Kvalem, Rumsey, and Borge (2010)

16-åringer med leppe-kjeve-ganespalte til rutineundersøkelse ved Rikshospitalet i Oslo (2004-2008), Synlig spalte

196

 

 

3,28

0,57

 

 

2,75

0,79

 

 

3,40

0,58

 

 

 

16-åringer med leppe-kjeve-ganespalte til rutineundersøkelse ved Rikshospitalet i Oslo (2004-2008), Uynlig spalte

93

 

 

3,10

0,61

 

 

2,84

0,72

 

 

3,28

0,60

 

 

 

Kontrollgruppe, 16-åringer («Ung i Norge», 2002)

1832

 

 

3,17

0,54

 

 

2,58

0,79

 

 

3,26

0,58

 

 

Undheim and Sund (2010)

Representativt klyngeutvalg skoleelever (12-15 år) fra to fylker, blitt mobbet

224

 

 

2,60

0,60

 

 

 

 

 

 

 

 

2,70

0,70

 

Representativt klyngeutvalg skoleelever (12-15 år) fra to fylker, aggressiv mot andre

97

 

 

3,1

0,60

 

 

 

 

 

 

 

 

2,80

0,70

 

Representativt klyngeutvalg skoleelever (12-15 år) fra to fylker, kontrollgruppe

1914

 

 

3,2

0,5

 

 

 

 

 

 

 

 

3,10

0,60

Lund, et al. (2012)

Barn med lav fødselsvekt pluss kontrollgruppe født i Trondheim 1986 - 1988, 20 års oppfølging. Prematur og lav fødselsvekt

43

2,90

0,60

3,4

0,50

2,3

0,70

2,80

0,80

2,70

0,60

3,40

0,60

3,10

0,80

 

Barn med lav fødselsvekt pluss kontrollgruppe født i Trondheim 1986 - 1988, 20 års oppfølging. Lav fødselsvekt, termin

55

2,80

0,60

3,20

0,70

2,60

0,70

2,70

0,80

2,70

0,60

3,40

0,60

3,00

0,80

 

Barn med lav fødselsvekt pluss kontrollgruppe født i Trondheim 1986 - 1988, 20 års oppfølging. Kontrollgruppe

74

3,00

0,60

3,50

0,40

2,80

0,60

2,80

0,70

2,90

0,50

3,60

0,40

3,10

0,50

von Soest, Kvalem, and Wichstrom (2012)

Nasjonalt utvalg jenter i skolen 14-19 («Ung i Norge 1994)

1597

 

 

 

 

 

 

2,45

0,66

 

 

 

 

 

 

 

Nasjonalt utvalg jenter/kvinner  25-30  («Ung i Norge 2005)

1597

 

 

 

 

 

 

2,63

0,64

 

 

 

 

 

 

Pedersen and von Soest (2014)

Nasjonalt stratifisert utvalg skoleelever 16-17 («Ung i Norge» 2010), Daglige røykere

160

 

 

3,20

0,50

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Nasjonalt stratifisert utvalg skoleelever 16-17 («Ung i Norge» 2010), Daglige snus-brukere

304

 

 

3,40

0,50

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Nasjonalt stratifisert utvalg skoleelever 16-17 («Ung i Norge» 2010), Bruker ikke tobakk daglig

2303

 

 

3,20

0,50

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

von Soest and Pedersen (2014)

Nasjonalt stratifisert utvalg skoleelever 16-17 («Ung i Norge» 2002»)

3438

 

 

3,17

0,51

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Nasjonalt stratifisert utvalg skoleelever 16-17 («Ung i Norge» 2010»)

2813

 

 

3,24

0,53

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Borg (2015)

Skoleelever i Oslo 13/14 år ved T1, alle niendeklasser i Oslo-skolen invitert til å delta. T1 (2006)

1570

3,11

0,54

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Skoleelever i Oslo 13/14 år ved T1, alle niendeklasser i Oslo-skolen invitert til å delta. T2 (2008)

1570

3,08

0,57

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Skoleelever i Oslo 13/14 år ved T1, alle niendeklasser i Oslo-skolen invitert til å delta. T3 (2009)

1570

3,06

0,52

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Skoleelever i Oslo 13/14 år ved T1, alle niendeklasser i Oslo-skolen invitert til å delta. T1 (2006): Arbeidsom

937

3,22

0,52

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Skoleelever i Oslo 13/14 år ved T1, alle niendeklasser i Oslo-skolen invitert til å delta. T2 (2008): Arbeidsom

937

3,18

0,54

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Skoleelever i Oslo 13/14 år ved T1, alle niendeklasser i Oslo-skolen invitert til å delta. T3 (2009): Arbeidsom

937

3,13

0,52

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Skoleelever i Oslo 13/14 år ved T1, alle niendeklasser i Oslo-skolen invitert til å delta. T1 (2006): Tilbaketrukket

97

2,94

0,58

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Skoleelever i Oslo 13/14 år ved T1, alle niendeklasser i Oslo-skolen invitert til å delta. T2 (2008): Tilbaketrukket

97

2,97

0,58

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Skoleelever i Oslo 13/14 år ved T1, alle niendeklasser i Oslo-skolen invitert til å delta. T3 (2009): Tilbaketrukket

97

2,96

0,51

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Skoleelever i Oslo 13/14 år ved T1, alle niendeklasser i Oslo-skolen invitert til å delta. T1 (2006): Forstyrrende atferd

105

2,86

0,57

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Skoleelever i Oslo 13/14 år ved T1, alle niendeklasser i Oslo-skolen invitert til å delta. T2 (2008): Forstyrrende atferd

105

2,78

0,60

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Skoleelever i Oslo 13/14 år ved T1, alle niendeklasser i Oslo-skolen invitert til å delta. T3 (2009): Forstyrrende atferd

105

2,87

0,49

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Skoleelever i Oslo 13/14 år ved T1, alle niendeklasser i Oslo-skolen invitert til å delta. T1 (2006): «Gjennomsnittlig»

430

2,99

0,49

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Skoleelever i Oslo 13/14 år ved T1, alle niendeklasser i Oslo-skolen invitert til å delta. T2 (2008): «Gjennomsnittlig»

430

2,98

0,55

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Skoleelever i Oslo 13/14 år ved T1, alle niendeklasser i Oslo-skolen invitert til å delta. T3 (2009): «Gjennomsnittlig»

430

3,01

0,50

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

von Soest, Wichstrom, and Kvalem (2016)

Ung i Norge 1992, oppfølging i 1994, Jenter

1769

 

 

 

 

 

 

2,46

0,67

 

 

 

 

2,80

0,56

 

Ung i Norge 1992, oppfølging i 1999 Jenter

1769

 

 

 

 

 

 

2,58

0,64

 

 

 

 

2,86

0,53

 

Ung i Norge 1992, oppfølging i 2005, Jenter

1769

 

 

 

 

 

 

2,63

0,63

 

 

 

 

2,95

0,52

 

Ung i Norge 1992, oppfølging i 1994, Gutter

1482

 

 

 

 

 

 

2,90

0,64

 

 

 

 

3,07

0,54

 

Ung i Norge 1992, oppfølging i 1999, Gutter

1482

 

 

 

 

 

 

2,94

0,63

 

 

 

 

3,06

0,52

 

Ung i Norge 1992, oppfølging i 2005, Gutter

1482

 

 

 

 

 

 

2,91

0,57

 

 

 

 

3,06

0,53

 

Ung i Norge 1992, oppfølging i 1994, Total

3251

 

 

 

 

 

 

2,66

0,69

 

 

 

 

2,93

0,56

 

Ung i Norge 1992, oppfølging i 1999, Total

3251

 

 

 

 

 

 

2,76

0,66

 

 

 

 

2,96

0,54

 

Ung i Norge 1992, oppfølging i 2005, Total

3251

 

 

 

 

 

 

2,77

0,64

 

 

 

 

3,01

0,53

Jørgensen (2016)  

10- og 16 åringer med leppe-, kjeve-, ganespalte som deltok i rutineundersøkelse ved Rikshospitalet ved 10- og 16 års alder, Jenter 16 år

154

 

 

2,93

0,61

 

 

2,43

0,82

 

 

3,35

0,54

 

 

 

10- og 16 åringer med leppe-, kjeve-, ganespalte som deltok i rutineundersøkelse ved Rikshospitalet ved 10- og 16 års alder, Gutter 16 år

218

 

 

3,30

0,50

 

 

2,98

0,63

 

 

3,40

0,59

 

 

Johnsen, Bjorknes, Iversen, and Sandbaek (2018) c

Ungdom 12-18 år fra familier med lav inntekt, Etnisk norsk

138

2,98

0,58

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Ungdom 12-18 år fra familier med lav inntekt, Etnisk minoritet

123

3,22

0,54

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Fotnote. Subskalaer: SC= Scholastic Competence (Skolefaglig kompetanse), SA= Social Acceptance (Sosial aksept), AC= Athletic Competence (Atletisk kompetanse), PA= Physical Appearance (Fysisk utseende), RA=Romantic Appeal (Romantisk tiltrekning), CF= Close Friends (Nære venner), SW=Self-worth (Global selvevaluering/verdi)

Samboerstatus ved T2 (1999);  Ved T1 (1994); Forfatterne har rapportert sumskårer (14,9 [2,9] og 16,1 [2,7]). Vi har regnet om i til middelverdier for å gjøre verdiene sammenlignbare med de øvrige. 

 

 

 

 

Tabell 3. Middelverdier (M) og standardavvik (SD) for ulike normgrupper

Referanse

Populasjon

n

SC

SA

AC

PA

RA

CF

SW

M

SD

M

SD

M

SD

M

SD

M

SD

M

SD

M

SD

Wichstrom (1998) a

Jenter 13 år

 

1355

2,83

0,52

3,03

0,54

2,34

0,58

2,46

0,69

2,48

0,62

3,18

0,60

2,81

0,58

 

Gutter 13 år

2,96

0,54

3,06

0,50

2,62

0,60

2,77

0,66

2,63

0,63

3,00

0,60

3,00

0,56

 

 Jenter 14 år

 

1667

2,78

0,55

3,03

0,56

2,37

0,59

2,33

0,70

2,46

0,62

3,23

0,58

2,71

0,59

 

Gutter 14 år

2,90

0,54

3,02

0,50

2,64

0,61

2,76

0,63

2,65

0,59

2,97

0,59

2,95

0,53

 

Jenter 15 år

 

1768

2,75

0,58

3,04

0,54

2,33

0,60

2,32

0,67

2,51

0,61

3,27

0,60

2,68

0,57

 

Gutter 15 år

2,88

0,55

3,08

0,51

2,68

0,62

2,79

0,63

2,69

0,58

3,00

0,58

2,99

0,53

 

Jenter 16 år

 

1835

2,80

0,51

3,13

0,45

2,28

0,59

2,36

0,64

2,56

0,56

3,38

0,51

2,76

0,49

 

Gutter 16 år

2,85

0,48

3,11

0,45

2,58

0,62

2,76

0,61

2,70

0,51

3,01

0,57

2,97

0,49

 

Jenter 17 år

 

1505

2,77

0,51

3,14

0,46

2,29

0,61

2,41

0,65

2,57

0,56

3,36

0,52

2,77

0,53

 

Gutter 17 år

2,85

0,50

3,11

0,49

2,59

0,64

2,83

0,59

2,74

0,55

3,05

0,60

2,99

0,52

 

Jenter 18 år

 

1386

2,73

0,49

3,08

0,46

2,19

0,59

2,44

0,63

2,59

0,56

3,35

0,53

2,76

0,51

 

Gutter 18 år

2,83

0,49

3,10

0,47

2,59

0,63

2,82

0,59

2,71

0,55

3,04

0,62

2,96

0,49

 

Jenter 19 år

 

578

2,82

0,50

3,13

0,48

2,19

0,60

2,46

0,65

2,58

0,60

3,37

0,52

2,83

0,55

 

Gutter 19 år

2,82

0,50

3,11

0,48

2,60

0,61

2,85

0,59

2,79

0,52

3,06

0,64

3,00

0,53

 

Jenter 13-19 år

 

10094

2,78

0,53

3,08

0,50

2,29

0,60

2,39

0,66

2,53

0,59

3,30

0,56

2,75

0,55

 

Gutter 13-19 år

2,87

0,52

3,08

0,49

2,62

0,62

2,79

0,62

2,69

0,56

3,01

0,59

2,98

0,52

Storvoll, Strandbu, and Wichstrom (2005) b

Jenter (2002)

5822

 

 

 

 

 

 

2,32

0,77

 

 

 

 

 

 

 

Gutter (2002)

5549

 

 

 

 

 

 

2,83

0,71

 

 

 

 

 

 

Haugen, Safvenbom, and Ommundsen (2011)

Jenter 13-18 år

1060

 

 

 

 

2,40

0,67

 

 

 

 

 

 

2,90

0,64

 

Gutter 13-18 år

995

 

 

 

 

2,8

0,69

 

 

 

 

 

 

3,01

0,56

Haugen, Safvenbom, and Ommundsen (2013)

Jenter 13-18 år

1060

 

 

3,10

0,57

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Gutter 13-18 år

995

 

 

3,20

0,55

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

von Soest and Wichstrom (2014)a

Jenter 16-17 år (1992)

 

2994

 

 

 

 

 

 

2,40

0,65

 

 

 

 

2,77

0,53

 

Gutter 16-17 år (1992)

 

 

 

 

 

 

2,80

0,60

 

 

 

 

2,98

0,51

 

Jenter 16-17 år (2002)

 

3438

 

 

 

 

 

 

2,31

0,74

 

 

 

 

2,76

0,67

 

Gutter 16-17 år (2002)

 

 

 

 

 

 

2,84

0,68

 

 

 

 

3,11

0,59

 

Jenter 16-17 år (2010)

 

2813

 

 

 

 

 

 

2,45

0,73

 

 

 

 

2,84

0,68

 

Gutter 16-17 år (2010)

 

 

 

 

 

 

3,02

0,67

 

 

 

 

3,22

0,60

 

 

 

Fotnote. Subskalaer: SC= Scholastic Competence (Skolefaglig kompetanse), SA= Social Acceptance (Sosial aksept), AC= Athletic Competence (Atletisk kompetanse), PA= Physical Appearance (Fysisk utseende), RA=Romantic Appeal (Romantisk tiltrekning), CF= Close Friends (Nære venner), SW=Self-worth (Global selvevaluering/verdi)

n oppgitt for jenter og gutter samlet på hvert alderstrinn/hver kohort

Data fra 1992 i Storvoll et al. (2005) er identisk med Wichstrøm (1998) og utelates dermed fra denne tabellen.

 

 

 

Normer

Som normgrunnlag inkluderte vi studier med nasjonalt utvalg med responsrate > 70%, N > 2000 og der middelverdiene er presentert for gutter og jenter separat (se tabell 3). Tre av de fem inkluderte studiene er basert på «Ung i Norge»-data, både fra 1992, 2002 og 2010, mens de to siste studiene er basert på prosjektet Moderne ungdom på fritiden (Haugen et al., 2011; 2013). Se for øvrig beskrivelse i avsnittet om middelverdier og diskriminant validitet. Det er kun Wichstrøms studie fra 1998 som gir komplette normdata på alle delskalaer og for kjønn og alle aldersgrupper. Nyere studier som bare gir normdata for noen delskalaer er allikevel inkludert som supplerende informasjon.

 

 

Reliabilitet

I de aller fleste studiene er Cronbachs alfa brukt som mål på reliabilitet. Delskalaen skolefaglig kompetanse (SC) har Cronbachs alfa-verdi rett under 0,70, noe som ifølge kriteriene til EFPA kan karakteriseres som ikke tilfredsstillende. Tre studier rapporterer imidlertid verdier på denne delskalaen opp til 0,74, som ifølge testkriteriene er tilfredsstillende (tabell 4). Delskalaen fysisk utseende (PA) har god reliabilitet med samtlige verdier foruten én mellom ,80 og ,90 (tabell 4). De øvrige delskalaene har alfa-verdier som kan karakteriseres som tilfredsstillende (≤ 0,70 til 0,80) eller gode (≤ 0,80 til 0,90). Oppsummert kan vi altså si at det er dokumentert tilfredsstillende til god reliabilitet for alle delskalaene i SPPA, foruten delskalaen som måler skolefaglig kompetanse.

 

 

 

Tabell 4. Reliabilitet

Referanse

Utvalg/gruppe

N

Intern konsistens

 

 

 

SC

SA

AC

PA

RA

CF

SW

Wichstrom (1995)

Nasjonalt utvalg av skoleelever 13-20 år gamle («Ung i Norge 1992») representativt klyngeutvalg

11315

,69

,76

,79

,87

,75

,78

,77

Storvoll, Strandbu, and Wichstrom (2005)

To nasjonale utvalg skoleelever 13-19 år, Ung i Norge 1992; jenter a

5230

 

 

 

,89

 

 

 

 

To nasjonale utvalg skoleelever 13-19 år, Ung i Norge 1992; gutter a

5230

 

 

 

,85

 

 

 

Valle, Torgersen, Roysamb, Klepp, and Thelle (2005)

16 år gamle skoleelever, Ung i Oslo

3464

,65

,73

 

 

 

 

 

von Soest and Wichstrom (2006)

Nasjonalt utvalg skoleelever 14-22 år, Ung i Norge 1994

2924

 

 

 

 

 

 

,81

 

Nasjonalt utvalg skoleelever/unge voksne 17-25, oppfølging i 1999

2924

 

 

 

 

 

 

,79

Undheim and Sund (2008)

Representativt klyngeutvalg skoleelever 12-15 år fra to fylker

2464

 

,80

 

,89

 

 

,80

Verplanken and Velsvik (2008)

Skoleelever 12-15 år fra to ungdomsskoler

250

 

 

 

 

 

 

,82

von Soest and Wichstrom (2009)

Nasjonal t utvalg skoleelever 13-14 (Ung i Norge 1994)

1368

 

 

 

 

 

 

,77

 

Nasjonalt utvalg skoleelever 15-16 (oppfølging i 1994)

1368

 

 

 

 

 

 

,80

 

Nasjonalt utvalg skolelever 20-21 (oppfølging i 1999)

1368

 

 

 

 

 

 

,79

Wichstrom (2009)

Nasjonalt utvalg skoleelever 14-19 år (oppfølging i 1994 av «Ung i Norge 1992»)

2924

 

,79

 

,89

 

,77

,80

Feragen, Kvalem, Rumsey, and Borge (2010)

16-åringer med leppe-kjeve-ganespalte, Synlig spalte

196

 

,83

 

,90

 

,76

 

 

16-åringer med leppe-kjeve-ganespalte, Usynlig spalte

193

 

,83

 

,90

 

,80

 

 

Kontrollgruppe, 16-åringer (Ung i Norge, 2002)

1832

 

,81

 

,90

 

,75

 

von Soest, Mossige, Stefansen, and Hjemdal (2010)

Nasjonalt stratifisert utvalg skoleelever 18-20 år

9085

 

 

 

,90

 

 

 

Haugen, Safvenbom, and Ommundsen (2011)

Nasjonalt stratifisert utvalg skoleelever 13-18 år

2055

 

 

,80

 

 

 

,83

Haugen, Safvenbom, and Ommundsen (2013)

Nasjonalt stratifisert utvalg skoleelever 13-16 år

2055

 

,80

 

 

 

 

 

Undheim (2013)

Representativ undersøkelse Midt-Norge, 12-15

2464

 

 

 

 

 

 

,80

Wichstrom, von Soest, and Kvalem (2013)b

Nasjonalt utvalg «Ung i Norge 1992», med oppfølging i ’94, ’99 og 2005.

3251

 

 

 

,77

 

 

 

von Soest and Wichstrom (2014)c

Nasjonalt utvalg 16-17 år, Ung i Norge 1992, Jenter

2994

 

 

 

,87

 

 

0,77

 

Nasjonalt utvalg 16-17 år, Ung i Norge 2002, Jenter

3438

 

 

 

,90

 

 

0,86

 

Nasjonalt utvalg 16-17 år, Ung i Norge, 2010, Jenter

2813

 

 

 

,90

 

 

0,87

 

Nasjonalt utvalg 16-17 år, Ung i Norge, 1992, Gutter

2994

 

 

 

,85

 

 

0,75

 

Nasjonalt utvalg 16-17 år, Ung i Norge, 2002, Gutter

3468

 

 

 

,87

 

 

0,82

 

Nasjonalt utvalg 16-17 år, Ung i Norge, 2010, Gutter

2813

 

 

 

,87

 

 

0,83

Borg (2015)

Skolelever i Oslo, 13-14 år 2006, 2008, 2009/10

 

,70-,73d

 

 

 

 

 

 

 von Soest, Wichstrom, and Kvalem (2016)

Nasjonalt utvalg Ung i Norge 1992, 1994, 1999, 2005

3116

,69-,72

,77-,83

,79-,82

,86-,90

,75

,78-,83

,78-,81

von Soest et al. (2016)

Nasjonalt utvalg Ung i Norge, 1992, 1994, 1999 og 2005

3251

 

 

 

,86

 

 

,76

Jørgensen (2016)

10- og 16-åringer med leppe-gane-kjevespalte

372

 

,80

 

,90

 

,78

 

Jozefiak et al. (2017)f

Nasjonalt utvalg ungdom i alderen 12-20 på barnevernsinstitusjon

400

,76

,85

,86

,96

,77

 

 

Johnsen, Bjorknes, Iversen, and Sandbaek (2018)

Ungdom i alderen 12-18 år i lavinntektfamilie

253

,74

 

 

 

 

 

 

 

Ungdom i alderen 12-18 år i lavinntektfamilie, etnisk norsk

130

,62

 

 

 

 

 

 

 

Ungdom i alderen 12-18 år i lavinntektfamilie, etnisk minoritet

123

,66

 

 

 

 

 

 

 

 

Fotnote. Subskalaer: SC= Scholastic Competence (Skolefaglig kompetanse), SA= Social Acceptance (Sosial aksept), AC= Athletic Competence (Atletisk kompetanse), PA= Physical Appearance (Fysisk utseende), RA=Romantic Appeal (Romantisk tiltrekning), CF= Close Friends (Nære venner), SW=Self-worth (Global selvevaluering/verdi). Cronbach’s alfa er brukt som mål på intern konsistens i alle studier utenom Jozefiak et al. (2017). Haugen, Safvenbom og Ommundsen 2011 og 2013 rapporterer også inter-item correlation.

Uklart om alpha er rapportert for 1992-utvalget, 2002-utvalget eller for begge utvalgene samlet. Vi har rapportert for 1992-utvalget her. n er beregnet ut fra informasjon om 50% jenter i 1992-utvalget.

Uklart fra hvilket utvalg alfa er rapportert for.                                                                                                                                       c n er rapportert for gutter og jenter samlet. Det er oppgitt at kjønnsfordelingen ikke var signifikant forskjellig mellom utvalgene, og at 48,8 % var kvinner.

alfa er rapportert å variere mellom ,70-,73 i utvalgene

Minimum- og maksimumsverdier på alfa 

fIntern konsistens ble i denne studien målt med «Composit reliability» (CR) og ikke med alfa. CR har fordelen med at den ikke antar at alle spørsmål på skalaen er likeverdige indikatorer for den målte latente variabelen.

 

 

 

Validitet

Begrepsvaliditeten målt som konstrukt/strukturvaliditeten er omtalt i fire av de inkluderte artiklene. Wichstrøm (1995) utførte en prinsipal komponentanalyse (PCA) og inkluderte de sju domenene (SC, SA, AC, PA, RA, CF og SW). Han fant støtte for en seksfaktorstruktur der én faktor ladet på leddene i både fysisk utseende (PA) og global selvevaluering (SW). Det var få kryssladninger og få komponentladninger under ,40. Forfatteren konkluderer med at resultatene støtter den antatte faktorstrukturen. Konstruktvaliditeten til global selvevaluering (SW) og et mål på «body satisfaction» (som også tapper fysisk utseende, men med et annet instrument enn SPPA) ble undersøkt av Wichstrøm og von Soest (2016). I studien gjennomførte forfatterne konfirmatorisk faktoranalyse (CFA) og sammenlignet hvor godt ulike modeller passet til dataene: En en-faktorstruktur ville indikere at SW og «body satisfaction» egentlig er ett begrep, mens en to-faktorstruktur ville indikere at de er to separate begreper. De testet i tillegg modeller der de inkluderte en ekstra faktor som reflekterte reverserte ledd («negative wording factor»). Forfatterne fant at en tre-faktorstruktur passet best til dataene: global selvevaluering og body satisfaction utgjorde separate latente faktorer, noe som støtter konstruktvaliditeten. Den tredje faktoren reflekterte reverserte ledd. Denne målemodellen hadde en god tilpasning til data (CFI=,99; TIL=,98; RMSEA=,037 og SRMR=,016), og tilpasningen var også bedre enn de alternative målemodellene som ble testet. Faktorladningene til leddene som målte global selvevaluering var høye (>.470). Jozefiak et al. (2017) brukte også CFA for å undersøke en strukturmodell med de latente faktorene SC, SA, AC, PA og RA som prediktorer for livskvalitet. Tilpasningen til den totale målemodellen var akseptabel (CFI = ,917, TIL = ,910, RMSEA = ,059). Alle faktorladningene til de aktuelle SPPA-leddene var over ,500, foruten et av leddene til skolefaglig kompetanse (SC; ,466) og et av leddene til romantisk tiltrekning (RA; ,301). Greger et al. (2017) testet to strukturmodeller ved hjelp av CFA der global selvevaluering (SW) inngikk som latent faktor. Begge målemodellene hadde akseptabel modelltilpasning (RMSEA=,056, CFI=,935, TIL=,925; RMSEA=,050, CFI=,940, TIL=,931) og faktorladningene fra SW var alle over ,600. Endelig fant von Soest et al. (2016) støtte for invarians for hver enkelt delskala over tid fra deltakerne var 13 til 30 år. Funnene fra disse fire studiene støtter konstruktvaliditeten til delskalaene i SPPA. Det som imidlertid ikke er avklart er om den norske versjonen av SPPA har en «overordnet» 6- eller 7 faktorløsning. Ettersom SPPAs oppbygging med delskalaer ikke utgjør et overordnet begrep, er dette kanskje av noe mindre betydning enn hver enkelt delskalas validitet. Det gir imidlertid verdifull informasjon om begrensningene ved delskalaene PA og SW.

Hvis et instrument korrelerer høyt med et annet instrument som måler det samme begrepet anses det som støtte for konvergent validitet. Konvergent validitet til SPPA er altså indikert gjennom korrelasjoner mellom delskalaene fra SPPA og andre variabler som er antatt å måle det samme eller et relatert begrep (se tabell 5). Også her følger vi kriteriene til EFPA. Delskalaen sosial aksept (SA) har god konvergent validitet fordi den er sterkt negativt korrelert med mål på ensomhet og negative sosiale erfaringer (-,63 til -,94) og positivt korrelert med livskvalitet (,42 og ,74) (se tabell 2). Det er også dokumentasjon på tilfredsstillende til svært god konvergent validitet for delskalaen fysisk aktivitet (PA) som er korrelert med mål på hvor fornøyd man er med kroppen eller deler av kroppen (,55 ti ,84). Delskalaen global selvevaluering (SW) er sterkt korrelert med utseendevurdering (,56 til ,74), noe som er i overensstemmelse med Susan Harters utviklingspsykologiske teori (Harter, 2012) der subjektiv opplevd fysisk utseende gjenspeiler indre global selvevaluering. Global selvevaluering er også moderat negativt korrelert med psykopatologi (r = -,55) og moderat positivt korrelert med livskvalitet (r = -,52) (se tabell 5). Resultatene er blandede for delskalaen nære venner (CF) som viser god konvergent validitet i form av en sterk negativ korrelasjon med ensomhet (-,65), samtidig som den korrelerer lavt med et mål på vennskap (,33) og negative sosiale erfaringer (-,35). Atletisk kompetanse (AC) viser tilfredsstillende konvergent validitet med en korrelasjon på ,55 med «Konkurrering». Romantisk tiltrekning (RA) er lavt korrelert med mål på om man har hatt kjæreste (,39) og moderat korrelert med erfaring med sex (,50) (se tabell 5). Delskalaen skolefaglig kompetanse (SC) er korrelert med selvrapporterte karakterer på flere tidspunkter, og varierer mellom ,37 og ,54 (se tabell 5) som indikerer tilfredsstillende konvergent validitet. I von Soest et al (2016) finner man også at nivået i skåren på delskalaen skolefaglig kompetanse er relatert til senere utdanning og inntekt, noe som støtter delskalaens prediktive validitet. Nivå og utvikling i global selvevaluering er relatert til å få resept på antidepressiva senere i livet, og det samme gjelder for enkelte andre delskalaer (PA, SA, og CF). Delskalaen fysisk aktivitet (PA) er korrelert med selvrapportert «fysisk aktivitet siste uke» i voksen alder (,30) og støtter delskalaens prediktive validitet (Wichstrøm, von Soest & Kvalem, 2016).

Diskriminant validitet kan dokumenteres med studier der et instrument meningsfylt skiller mellom ulike grupper slik som forventet eller som vist i annen forskning. I en rekke av de inkluderte studiene presenteres middelverdier fordelt på kjønn, alder og kliniske eller andre relevante undergrupper (se tabell 2 og 3). Dersom man kan forvente at det er en forskjell mellom gruppene, og studier viser at det er en forskjell i skårene på SPPA mellom disse gruppene, indikerer dette en god diskriminant validitet. I de inkluderte studiene som presenterer én eller flere delskalaer fra SPPA fordelt på kjønn, ser vi at gutter jevnt over skårer noe høyere enn jenter på alle delskalaene utenom nære venner (CF) – der jentene skårer noe høyere enn guttene (tabell 2 og 3). Dette er i tråd med tidligere forskning på kjønnsforskjeller og selvoppfatning. I Wichstrøm (2009) støtter resultatene en antakelse om at ungdom som har utført ikke-suicidal selvskading skårer noe høyere på delskalaene sosial aksept (SA), fysisk aktivitet (PA) og global selvevaluering (SW) enn de som har utført suicidal-forsøk, mens begge disse gruppene skårer lavere enn en kontrollgruppe (se tabell 2). Det er en lignende tendens for delskalaen nære venner. I Borg (2015) er skårene på skolefaglig kompetanse fordelt på ulike undergrupper av ungdom, og man kan forvente at de som karakteriseres som «arbeidsomme» skårer høyest på denne delskalaen og at de som faller i gruppen med «forstyrrende atferd» skårer lavest. Resultatene bekrefter denne antagelsen, og støtter opp under den diskriminante validiteten til de nevnte delskalaene.

 

 

 

Tabell 5. Konvergent og diskriminant validitet

Referanse

N

Ekstern variabel

SC

SA

AC

PA

RA

CF

SW

 Wichstrom (1995)

11664

Karakterer

,54

,01

,08

-,02

-,06

,00

,03

 

 

Vennskap

,06

,22

,01

,01

,07

,33

,06

 

 

Trening

,10

,14

,42

,11

,17

,06

,10

 

 

Konkurrering

,13

,15

,55

,09

,11

,04

,09

 

 

Fornøydhet med kropp

,36

,32

,51

,84

,40

,07

,74

 

 

Kjæreste

,04

,23

,09

,10

,39

,28

,07

 

 

Erfaring med sex

-,16

,22

,07

-,01

,50

,23

-,04

 

 

Ensomhet

-.38

-,94

-,31

-,42

-,41

-,65

-,61

 

 

Psykologiske problemer

-,34

-,27

-,28

-,40

-,10

-,03

-,43b

 

 

Livskvalitet

,38

,42

,25

,39

,20

,24

,52

Storvoll, Strandbu, and Wichstrom (2005)

 

Body Area Satisfaction Scale

 

 

 

,58

 

 

 

 

Body Area Satisfaction scale

 

 

 

,71

 

 

 

Verplanken and Velsvik (2008)

250

Negativt kroppsbilde vanetanke (J/G)

 

 

 

 

 

 

-,60/-,59

 

 

Fornøydhet med kroppen (J/G)

 

 

 

 

 

 

-,65/-,47

 

 

BMI (J/G)

 

 

 

 

 

 

-,22/-,09

Meløy and Petersen-Øverleir (2008)

227

Depressive plager

 

 

 

-,55

 

-.23

-,63

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Haugen, Safvenbom, and Ommundsen (2011)

2055

Fysisk aktivitet

 

 

,47

 

 

 

,11

 

Body Area Satisfaction Scale

 

 

,36

 

 

 

,58

 

 

Utseendeevaluering

 

 

,37

 

 

 

,56

von Soest, Kvalem, and Wichstrom (2012)

1597

Body Area Satisfaction Scale

 

 

 

,67

 

 

 

 

Symptomer depresjon/angst

 

 

 

-,34

 

 

 

 

Spiseproblemer (EAT)

 

 

 

-,37

 

 

 

Haugen, Safvenbom, and Ommundsen (2013)

2055

Sjenert

 

-,59

 

 

 

 

 

 

Ensomhet

 

-,71

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Soest and Wichstrom (2014)

9245

Slanking (J/G)

 

 

 

-,39/-,17

 

 

-,34/-,13

Bulimi/Food preoccupation (J/G)

 

 

 

-,27/-.06

 

 

-,30/-,07

Borg (2015)

1570

Selvrapportert karakter T1

,39

 

 

 

 

 

 

 

 

Selvrapportert karakter T2

,40

 

 

 

 

 

 

 

 

Selvrapportert karakter T3

,37

 

 

 

 

 

 

Jørgensen (2016)

372

Utseendevurdering (16 år)  (J/G)

 

,40/,18

 

,70/,55

 

,21/28

 

 

 

Negative sosiale erfaringer (16 år) (J/G)

 

-,63/-,40

 

-,47/-21

 

-,35/-27

 

 

 

Erting (16 år) (J/G)

 

-,28/-23

 

-,23/-06

 

-,28/-20

 

Greger, Myhre, Klockner, and Jozefiak (2017)

400

Psykopatologi

 

 

 

 

 

 

-,55

Jozefiak et al. (2017)

400

Livskvalitet

,46

,74

,31

,56

,49

 

 

 

 

Psykopatologi

-,22

-,31

-,20

-,31

-,20

 

 

                     

 

Fotnote. Subskalaer: SC= Scholastic Competence (Skolefaglig kompetanse), SA= Social Acceptance (Sosial aksept), AC= Athletic Competence (Atletisk kompetanse), PA= Physical Appearance (Fysisk utseende), RA=Romantic Appeal (Romantisk tiltrekning), CF= Close Friends (Nære venner), SW=Self-worth (Global selvevaluering/verdi)

J/G = Jenter/Gutter
EAT=Eating Attitude Test
aKorrigerte verdier (Spearman); bUkorrigert verdi (fordi korrigert verdi på 0,52 antagelig er feil)

 

 

 

 

 

Endringssensitivitet

I fire av de inkluderte studiene rapporteres det data som sier noe om endringssensitiviteten til en eller flere delskalaer fra SPPA. I en normalbefolkning kan man forvente at selvoppfatningen vil øke (bli mer positiv) fra puberteten/ungdomsalderen fram mot ung voksenalder. I den longitudinelle studien til von Soest et al. (2016) er endringssensitiviteten til alle delskalaene indikert ved latente vekstkurver fra 13 til 30 (eller 20) års alder. Resultatene viser statistisk signifikant økning i alle delskalaene foruten skolefaglig kompetanse, med små til medium effektstørrelser. For delskalaen romantisk tiltrekning (RA) var størrelsen på endringen moderat til stor (0,68). Deler av de samme dataene er også brukt i von Soest og Wichstrøm (2009), der de finner en svak total økning i skåren på delskalaen global selvevaluering (SW) hos både gutter og jenter. Resultatene støtter dermed opp om endringssensitiviteten til SPPA.
 

Diskusjon og konklusjon

Den norske varianten av SPPA er brukt i en rekke norske studier. Med enkelte unntak (Lund et al., 2012; von Soest et al.. 2016; Wichstrøm, 1995; 1998), er det imidlertid slik at man i artiklene kun presenterer data på én eller noen få delskalaer. Det er dermed noe ulikt datagrunnlag for å konkludere om egenskapene til de forskjellige delskalaene; fysisk utseende (PA) og global selvevaluering (SW) er for eksempel brukt i svært mange studier og grunnlaget for psykometrisk evaluering er dermed bedre enn når det gjelder delskalaer som for eksempel romantisk tiltrekning (RA) og nære vennskap (CF), som er brukt i få studier. Det er også verdt å nevne at 12 av de 30 inkluderte studiene i tabell 1 - altså de studiene med N > 100 – er basert på «Ung i Norge»-data. Mange av resultatene er dermed basert på identiske datasett, men disse er allikevel inkluderte fordi de viser psykometriske egenskaper til SPPA (eller deler av SPPA) i ulike undergrupper. Det er ønskelig med flere studier som involverer spesielt de delskalaene som ikke er så godt undersøkt i norske utvalg.

Mange studier rapporterer tilfredsstillende til svært god reliabilitet (Cronbachs alfa) for de fleste delskalaene i SPPA, foruten delskalaen som måler skolefaglig kompetanse. Spørsmålene som måler skolefaglig kompetanse handler både om ens egen vurdering av hvor smart eller intelligent man er og om hvordan man gjør det på skolen – dette måler ikke nødvendigvis samme begrep, og kan igjen føre til lavere alfa-verdi.

Funnene fra en studie indikerer at alle delskalaene, foruten den som måler skolefaglig kompetanse, er sensitive for endring. Også når det gjelder endringssensitivitet er det ønskelig med flere norske longitudinelle studier.

I de fire studiene som har undersøkt konstrukt- eller strukturvaliditet (som er former for begrepsvaliditet) finnes støtte for SPPAs validitet. Man finner en akseptabel modelltilpasning der man har inkludert en eller flere delskalaer i en målemodell og/eller strukturmodell. Det viser støtte til den faktorstrukturen som er forventet ut i fra teorien. Studiene viser derimot ikke om SPPA representeres best av seks eller sju delskalaer. Wichstrøms (1995) funn, at en seksfaktorstruktur passer best til dataene, er interessant fordi det sier noe om hvor sterkt vurderingen av ens eget fysiske utseende er knyttet til ens globale selvevaluering i ungdomsalderen. Dette gjenspeiles også i korrelasjonene mellom global selvevaluering og andre mål (enn SPPA) på fysisk utseende (se avsnitt om konvergent validitet i resultatdelen).

De fleste delskalaene viser tilfredsstillende konvergent validitet. For enkelte av delskalaene er imidlertid datagrunnlaget svært lite, som for eksempel atletisk kompetanse og romantisk tiltrekning, mens datagrunnlaget igjen er relativt omfangsrikt for delskalaen fysisk utseende – som har god konvergent validitet. Vanligvis kan det være en ulempe å bare bruke enkelte delskalaer av et større instrument der delskalaene til sammen måler et overordnet begrep (for. eks. intelligens), da en ikke lenger kan være sikker på om konstruktvaliditeten av det overordnede begrepet er ivaretatt. I SPPA finnes det imidlertid ikke noen total sumskår der alle delskalaene inngår. På denne måten representerer hver delskala en selvstendig domenespesifikk selvoppfatning. Det kan selvfølgelig også være at respondenter svarer annerledes på spørsmålene tilhørende en delskala når disse presenteres alene enn hvis de presenteres som en del av alle spørsmålene i det fullstendige instrumentet – noe som kan påvirke konstruktvaliditeten til delskalaene. Slike rekkefølgeeffekter kan vi ikke utelukke. Flere studier der en tester flere av delskalaenes konvergente validitet vil derfor være ønskelig i framtiden. Den diskriminante validiteten støttes av at det er gjennomgående kjønnsforskjeller, samt forskjeller i forventet retning mellom relevante undergrupper på spesifikke delskalaer.

Samlet sett er SPPA et lovende instrument for å måle domenespesifikk og global selvoppfatning blant ungdom, selv om det er noe usikkerhet rundt enkelte delskalaer; dels fordi det rapporteres utilfredsstillende psykometriske egenskaper (for eksempel lav intern konsistens for skolefaglig kompetanse) og dels fordi det er et lite datagrunnlag for å konkludere om egenskapene til noen delskalaer (romantisk tiltrekning). Det er også en ulempe at verken Harter eller Wichstrøm angir noen minstekrav til faglig kompetanse for administrering og tolkning av SPPA skårene. Vi anbefaler like fullt den norske versjonen av SPPA til bruk i forskning om ungdoms selvoppfatning. Vi fant få norske kliniske studier og konklusjonene våre er derfor knyttet hovedsakelig til den generelle befolkningen. Klinikere bør vurdere de enkelte delskalaenes måleegenskaper før de eventuell benyttes i klinisk praksis. Med dette forbeholdet anbefaler vi å prøve ut SPPA også i klinikken, særlig tatt i betraktning at det ikke finnes noe annet norsk domenespesifikt instrument som måler selvoppfatning.


Vurdér og oppgi mulige interessekonflikter

«Forfatterne erklærer herved at de ikke har noen interessekonflikter».
 

Referanser

Aasland, A. & Diseth, T. H. (1999). Can the Halter Self-Perception Profile for Adolescents (SPPA) be used as an indicator of psychosocial outcome in adolescents with chronic physical disorders? European Child and Adolescent Psychiatry, 8(2), 78-85. doi: http://dx.doi.org/10.1007/s007870050088

Aksnes, G., Diseth, T. H., Helseth, A., Edwin, B., Stange, M., Aafos, G. et al. (2002). Appendicostomy for antegrade enema: Effects on somatic and psychosocial functioning in children with myelomeningocele. Pediatrics, 109(3), 484-489. doi: http://dx.doi.org/10.1542/peds.109.3.484

Borg, E. (2015). Classroom behaviour and academic achievement: How classroom behaviour categories relate to gender and academic performance. British Journal of Sociology of Education, 36(8), 1127-1148. doi: http://dx.doi.org/10.1080/01425692.2014.916601

European Federation of Psychologists' Associations. (2013). EFPA Review model for the description and evaluation of psychological and educational tests: Test review form and notes for reviewers. Version 4.2.6.  Lokalisert, på http://www.efpa.eu/download/650d0d4ecd407a51139ca44ee704fda4

Feragen, K. B., Kvalem, I. L., Rumsey, N. & Borge, A. I. (2010). Adolescents with and without a facial difference: The role of friendships and social acceptance in perceptions of appearance and emotional resilience. Body Image, 7(4), 271-279. doi: http://dx.doi.org/10.1016/j.bodyim.2010.05.002

Gebhardt, M. (2012). Tilfredshet med livet, eget utseende og depresjon blant 14-15 åringer. Hovedoppgave. Universitetet i Oslo, Psykologisk Institutt. Lokalisert på https://www.duo.uio.no/handle/10852/35186 

Greger, H. K., Myhre, A. K., Klockner, C. A. & Jozefiak, T. (2017). Childhood maltreatment, psychopathology and well-being: The mediator role of global self-esteem, attachment difficulties and substance use. Child Abuse and Neglect, 70, 122-133. doi: http://dx.doi.org/10.1016/j.chiabu.2017.06.012

Harter, S. (1985). Manual for the Self-Perception Profile for Children. Denver: University of Denver.

Harter, S. (1988). Manual for the Self-Perception Profile for Adolescents. Denver: University of Denver.

Harter, S. (2012). The Construction of the Self. New York: Guilford Press.

Hauge, H., Kvalem, I. L., Berget, B., Enders-Slegers, M.-J. & Braastad, B. O. (2014). Equine-assisted activities and the impact on perceived social support, self-esteem and self-efficacy among adolescents-An intervention study. International Journal of Adolescence and Youth, 19(1), 1-21. doi: http://dx.doi.org/10.1080/02673843.2013.779587

Haugen, T., Safvenbom, R. & Ommundsen, Y. (2011). Physical activity and global self-worth: The role of physical self-esteem indices and gender. Mental Health and Physical Activity, 4(2), 49-56. doi: http://dx.doi.org/10.1016/j.mhpa.2011.07.001

Haugen, T., Safvenbom, R. & Ommundsen, Y. (2013). Sport participation and loneliness in adolescents: The mediating role of perceived social competence. Current Psychology: A Journal for Diverse Perspectives on Diverse Psychological Issues, 32(2), 203-216. doi: http://dx.doi.org/10.1007/s12144-013-9174-5

Johnsen, A., Bjorknes, R., Iversen, A. C. & Sandbaek, M. (2018). School competence among adolescents in low-income families: Does parenting style matter? Journal of Child and Family Studies. doi: http://dx.doi.org/10.1007/s10826-018-1051-2

Jozefiak, T., Kayed, N. S., Ranoyen, I., Greger, H. K., Wallander, J. L. & Wichstrom, L. (2017). Quality of life among adolescents living in residential youth care: do domain-specific self-esteem and psychopathology contribute? Quality of Life Research, 26(10), 2619-2631. doi: http://dx.doi.org/10.1007/s11136-017-1603-8

Jørgensen, M. K. S. (2016). Depressive symptomer blant ungdom født med leppe-, kjeve-, ganespalte. En longitudinell studie av betydningen av kroppsbilde og sosiale faktorer. Hovedoppgave. Universitetet i Oslo, Psykologisk Institutt. Lokalisert på https://www.duo.uio.no/handle/10852/50695 

Lund, L. K., Vik, T., Lydersen, S., Lohaugen, G. C. C., Skranes, J., Brubakk, A. M. et al. (2012). Mental health, quality of life and social relations in young adults born with low birth weight. Health and Quality of Life Outcomes, 10(146). doi: http://dx.doi.org/10.1186/1477-7525-10-146

Meløy, S. & Petersen-Øverleir, K. (2008). Selvbilde til ungdom med et annerledes utseende : en studie av 16-åringer med leppe-kjeve-ganespalte. Hovedoppgave. Universitet i Oslo, Psykologisk Institutt. Lokalisert på https://www.duo.uio.no/handle/10852/18378 

Pedersen, W. & von Soest, T. (2014). Tobacco use among Norwegian adolescents: From cigarettes to snus. Addiction, 109(7), 1154-1162. doi: http://dx.doi.org/10.1111/add.12509

Storvoll, E. E., Strandbu, A. & Wichstrom, L. (2005). A cross-sectional study of changes in Norwegian adolescents' body image from 1992 to 2002. Body Image, 2(1), 5-18. doi: http://dx.doi.org/10.1016/j.bodyim.2005.01.001

Undheim, A. M. (2013). Involvement in bullying as predictor of suicidal ideation among 12- to 15-year-old Norwegian adolescents. European Child & Adolescent Psychiatry, 22(6), 357-365. doi: http://dx.doi.org/10.1007/s00787-012-0373-7

Undheim, A. M. & Sund, A. M. (2008). Psychosocial factors and reading difficulties: Students with reading difficulties drawn from a representative population sample. Scandinavian Journal of Psychology, 49(4), 377-384. doi: http://dx.doi.org/10.1111/j.1467-9450.2008.00661.x

Undheim, A. M. & Sund, A. M. (2010). Prevalence of bullying and aggressive behavior and their relationship to mental health problems among 12- to 15-year-old Norwegian adolescents. European Child and Adolescent Psychiatry, 19(11), 803-811. doi: http://dx.doi.org/10.1007/s00787-010-0131-7

Valle, A.-K., Torgersen, L., Roysamb, E., Klepp, K.-l. & Thelle, D. S. (2005). Social class, gender and psychosocial predictors for early sexual debut among 16 year olds in Oslo. European Journal of Public Health, 15(2), 185-194. doi: http://dx.doi.org/10.1093/eurpub/cki121

Verplanken, B. & Velsvik, R. (2008). Habitual negative body image thinking as psychological risk factor in adolescents. Body Image, 5(2), 133-140. doi: http://dx.doi.org/10.1016/j.bodyim.2007.11.001

von Soest, T., Kvalem, I. & Wichstrom, L. (2012). Predictors of cosmetic surgery and its effects on psychological factors and mental health: A population-based follow-up study among Norwegian females. Psychological Medicine, 42(3), 617-626. doi: http://dx.doi.org/10.1017/S0033291711001267

von Soest, T., Mossige, S., Stefansen, K. & Hjemdal, O. (2010). A validation study of the Resilience Scale for Adolescents (READ). Journal of Psychopathology and Behavioral Assessment, 32(2), 215-225. doi: http://dx.doi.org/10.1007/s10862-009-9149-x

von Soest, T. & Pedersen, W. (2014). Hardcore adolescent smokers? An examination of the hardening hypothesis by using survey data from two Norwegian samples collected eight years apart. Nicotine & Tobacco Research, 16(9), 1232-1239. doi: http://dx.doi.org/10.1093/ntr/ntu058

von Soest, T. & Wichstrom, L. (2006). Cohabitation Reduces Bulimic Symptoms in Young Women. International Journal of Eating Disorders, 39(6), 484-491. doi: http://dx.doi.org/10.1002/eat.20273

von Soest, T. & Wichstrom, L. (2009). Gender differences in the development of dieting from adolescence to early adulthood: A longitudinal study. Journal of Research on Adolescence, 19(3), 509-529. doi: http://dx.doi.org/10.1111/j.1532-7795.2009.00605.x

von Soest, T. & Wichstrom, L. (2014). Secular trends in eating problems among Norwegian adolescents from 1992 to 2010. International Journal of Eating Disorders, 47(5), 448-457. doi: http://dx.doi.org/10.1002/eat.22271

von Soest, T., Wichstrom, L. & Kvalem, I. L. (2016). The development of global and domain-specific self-esteem from age 13 to 31. Journal of Personality and Social Psychology, 110(4), 592-608. doi: http://dx.doi.org/10.1037/pspp0000060

Wichstrom, L. (1995). Harter's Self-Perception Profile for Adolescents: reliability, validity, and evaluation of the question format. Journal of personality assessment, 65(1), 100-116.

Wichstrom, L. (1998). Self-concept development during adolescence: Do American truths hold for Norwegians? Personality development in adolescence: A cross national and life span perspective (s. 98-122). Florence, KY: Taylor & Frances/Routledge; US.

Wichstrom, L. (2009). Predictors of non-suicidal self-injury versus attempted suicide: Similar or different? Archives of Suicide Research, 13(2), 105-122. doi: http://dx.doi.org/10.1080/13811110902834992

Wichstrom, L., von Soest, T. & Kvalem, I. L. (2013). Predictors of growth and decline in leisure time physical activity from adolescence to adulthood. Health Psychology, 32(7), 775-784. doi: http://dx.doi.org/10.1037/a0029465

Tema

Generell psykisk helse

Aldersgruppe

Ungdom