Måleegenskaper ved den norske versjonen av Resilience Scale For Adolescents (READ)

Inneldning

Resilience Scale for Adolescents (READ) er et mål på resiliens blant ungdom. Resiliens kan beskrives som evnen til å håndtere stress og negative livshendelser og handler om å unngå negative konsekvenser av slike hendelser (Garmezy, Masten & Tellegen, 1984; Luthar, Cicchetti & Becker, 2000). Ved måling av resiliens er det vanlig å undersøke de beskyttende faktorene som er assosiert med positiv utvikling til tross for risiko. READ ble utviklet av Odin Hjemdal, Oddgeir Friborg, Tore C. Stiles, Monica Martinussen og Jan H. Rosenvinge i 2006 (Hjemdal, Friborg, Stiles, Martinussen & Rosenvinge, 2006) med bakgrunn i et resiliensmål for voksne; Resilience Scale for Adults (RSA). RSA ble utviklet i 2001 etter en innholdsanalyse av resiliensfaktorer hentet ut fra 29 artikler publisert i internasjonale tidsskrift (Hjemdal, Friborg, Martinussen & Rosenvinge, 2001). Skalaen ble videreutviklet i 2003 og den endelige RSA består av de 41 utsagnene som best reflekterer beskyttende faktorer som er assosiert med resiliens (Friborg, Hjemdal, Rosenvinge & Martinussen, 2003).

I utviklingen av READ ble de 41 utsagnene i RSA tilpasset ungdom ved at ordlyden ble forenklet og to utsagn som ikke passet for ungdom ble fjernet. Alle utsagnene ble positivt formulert slik at de skulle være lettere å forstå. Testen ble videreutviklet med utgangspunkt i en norsk normalpopulasjon av ungdom mellom 13 og 15 år og ytterligere 11 utsagn ble fjernet fra det opprinnelige spørreskjemaet (Hjemdal et al., 2006). Rettighetshaverne til READ er Odin Hjemdal og Oddgeir Friborg. READ er kopibeskyttet og man kan ta kontakt med rettighetshaverne dersom man ønsker en kopi av testen.

READ er et selvrapport spørreskjema for ungdom som består av fem subskalaer; personlig kompetanse (personal competence), sosial kompetanse (social competence), sosiale ressurser (social support), samhold i familien (family cohesion) og personlig struktur (structured style). READ består av til sammen 28 utsagn som er positivt formulert. Spørsmålene blir besvart på en 5-punkt skala fra «Helt uenig» (1) til «Helt enig» (5). Høyere skåre på skalaene indikerer høyere grad av beskyttende egenskaper som er assosiert med resiliens innen hvert av områdene. Skårene på skalaene kan summeres i en totalskåre for resiliens. Det tar omtrent 5 minutter å besvare spørsmålene i READ.

READ har blitt benyttet i to norske befolkningsundersøkelser, Ung-HUNT3 og ung@hordaland. I Ung-HUNT3 er kun delskalaene sosial kompetanse og samhold i familien tatt med. Skalaene er i tillegg forkortet, fire av de seks leddene i samhold i familien og fire av de fem leddene i sosial kompetanse er inkludert. Dette er gjort i samråd med utviklerne av READ. I ung@hordaland er hele READ inkludert.

Det er utviklet en engelsk, fransk, portugisisk, spansk, litauisk og italiensk versjon av READ. Kun for den italienske versjonen finnes det data på psykometri basert på en undersøkelse av 472 studenter i alderen 18-20 år (Stratta et al., 2012). Gjennomsnittlig total READ skåre var 3,73 (SD = 0,55). For de ulike delskalaene var gjennomsnittsskårene 3,62 (SD = 0,67) for personlig kompetanse; 3,78 (SD = 0,72) for sosial kompetanse; 3,60 (SD = 0,70) for personlig struktur; 3,96 (SD = 0,71) for sosiale ressurser og 3,74 (SD = 0,80) for samhold i familien. I en internasjonal metodologisk gjennomgang av skalaer som måler resiliens ble READ vurdert som den beste skalaen for bruk på ungdom (Windle, Bennett & Noyes, 2011).

Metode

Vi søkte etter dokumentasjon på testens psykometriske egenskaper i databasene Norart, BIBSYS, SveMed+, CRIStin.no, Cochrane Library, NORA, PsycINFO, Medline, Embase og PubMed. Søkedato: 02.12.2015. Søkestrategien er tilgjengelig på:http://www.psyktestbarn.no/CMS/ptb.nsf/pages/read. Vi kontaktet også førsteforfattere av inkluderte artikler, samt oversetterne av READ, for å identifisere dokumentasjon som eventuelt ikke ble fanget opp av det systematiske søket.

Vi inkluderte alle publikasjoner av studier som har undersøkt og rapportert minst ett av følgende i skandinaviske utvalg:

• normdata for testen
• reliabilitet: indre konsistens, test-retest, interrater og endringssensitivitet
• validitet: samsvar med liknende testskårer, samsvar med referansestandard eller annet kriterium, og/eller faktorstruktur

I tillegg, og kun for norske versjoner av READ, inkluderte vi publikasjoner som rapporterte gjennomsnittsskårer og/eller forekomster for henholdsvis generelle populasjoner og kliniske undergrupper.

To forskere gikk gjennom sammendragene til alle identifiserte publikasjoner, uavhengig av hverandre, etter at dubletter var fjernet. Alle publikasjoner som kunne virke relevante ble bestilt inn i fulltekst, og prosessen over ble gjentatt for fulltekstrapportene.

To forskere vurderte normering, validitet og reliabilitet, uavhengig av hverandre, ved hjelp av en tilpasset versjon av Test review form and notes for reviewers (EFPA 2013).

Resultater

Litteratursøk

Litteratursøket etter norske artikler som vurderer de psykometriske egenskapene til READ resulterte i 55 originale referanser. Av disse ble 13 vurdert i fulltekst og 10 publikasjoner fylte inklusjonskriteriene. Av de ekskluderte artiklene refererte en til studier som allerede var inkludert uten å oppgi ny psykometrisk informasjon (Hjemdal, 2007), en var en doktorgradsavhandling som inneholdt allerede inkluderte studier (Hjemdal, 2009) og en benyttet READ-skalaen samhold i familien i tillegg til andre instrument for å danne en egen skala uten å oppgi psykometrisk informasjon om READ (Huang & Mossige, 2012). Vi kontaktet også førsteforfatterne av de inkluderte publikasjonene, men dette førte ikke til at flere publikasjoner ble inkludert. Litteratursøket etter svenske og danske artikler resulterte i 2 referanser. Disse ble ikke vurdert å oppfylle inklusjonskriteriene og ble derfor ikke inkludert.

Inkluderte studier

Av de ti inkluderte studiene var ni krysseksjonelle studier der READ er benyttet på normalpopulasjon av ungdom. Hjemdal og kolleger (2006) beskriver utviklingen av READ og rapporterer middelverdier, indre konsistens, resultater fra faktoranalyser samt korrelasjoner med depresjonsmål blant 425 ungdom i alderen 13-15 år. En annen artikkel av Hjemdal og kolleger (2007) benytter et noe mindre utvalg (387 ungdom) fra den samme studien til å undersøke resiliens som en prediktor for depressive symptomer. Vi har hovedsakelig inkludert informasjon fra Hjemdal og kolleger (2006) siden den er størst, og har kun tatt med vurdering av prediktiv verdi fra Hjemdal (2007). Von Soest og kolleger (2010) utførte en valideringsstudie av READ der 6723 ungdom i alderen 18 til 20 år deltok. Her rapporteres middelverdier, indre konsistens, resultater fra faktoranalyser samt korrelasjoner med ulike andre kartleggingsinstrumenter.

De øvrige inkluderte studiene har undersøkt READ i sammenheng med andre mål. To av artiklene har benyttet data fra undersøkelsen Ung-HUNT3 (Skrove, Romundstad & Indredavik, 2013; Stensland, Thoresen, Wentzel-Larsen, Zwart & Dyb, 2014). Begge studiene er inkludert siden de har ulikt fokus og gir ulik informasjon. Skrove, Romundstad og Indredavik (2013) undersøker sammenhengen mellom skalaene sosial kompetanse og samhold i familien og symptomer på angst og depresjon mens Stensland og kolleger (2014) undersøker samhold i familien i forbindelse med hodepine og vold.

Moljord og kolleger (2014) undersøkte sammenhengen mellom fysisk aktivitet, resiliens målt ved READ og depressive symptomer blant 1100 ungdom mellom 13 og 18 år. Alle READ skalaene er inkludert og middelverdier og indre konsistens i READ, samt korrelasjoner med fysisk aktivitet og depressive symptomer, og den prediktive verdien av READ er undersøkt. Hjemdal og kolleger (2011) undersøkte forholdet mellom resiliens og symptom på angst, depresjon og tvangslidelse (OCD) blant 307 ungdom i alderen 14-18 år. Forfatterne har inkludert middelverdier, indre konsistens, korrelasjoner med symptomer på psykiske lidelser og den prediktive verdien til READ, både for READ totalskåre og alle skalaene.

Ingul og Nordahl (2013) undersøkte forskjellen mellom ungdom med angst og høyt skolefravær og ungdom med angst og lavt skolefravær, der READ er inkludert som et mål på psykososiale vansker. Her rapporteres kun READ totalskåre, med middelverdier, indre konsistens og korrelasjoner til andre mål. Skre og kolleger (2007) har benyttet READ for å validere et mestringsmål og oppgir middelverdier på READ, samt korrelasjoner mellom READ skåre og mål på mestring og negativ tenking.

Hauge og kolleger (2014)har gjennomført en randomisert kontrollert studie som undersøker effekten av intervensjon med hest på blant annet oppfattet sosial støtte blant 63 13-15 åringer. Intervensjonen bestod av to timer i stallen hver uke i fire måneder der deltakerne lærte seg å håndtere og kommunisere med hesten. Forfatterne rapporterer middelverdier, indre konsistens og korrelasjoner med andre tester for READ skalaen sosial støtte.

Middelverdier i undergrupper

Tre studier har undersøkt middelverdier i undergrupper (Hauge et al., 2014; Ingul & Nordahl, 2013; Stensland et al., 2014). I en studie om effekten av intervensjon med hest var gjennomsnittsskårene på skalaen sosial støtte signifikant høyere etter intervensjonen i intervensjonsgruppen, mens det ikke var en signifikant endring i kontrollgruppen (Hauge et al., 2014). Stensland og kolleger (2014) undersøkte om høyere nivå av samhold i familien kunne redusere assosiasjonen mellom det å selv ha opplevd eller vært vitne til vold og tilbakevendende hodepine. De fant signifikante forskjeller i gjennomsnittsskårene mellom grupper basert på hodepine (aldri, månedlig, ukentlig), men ingen modererende effekt av samhold i familien på hodepine. Ingul og Nordahl (2013) fant ingen signifikante forskjeller i READ totalskåre mellom elever med høyt angstnivå med høyt fravær og elever med høyt angstnivå og lavt fravær.

Normer

Majoriteten av de inkluderte artiklene rapporterer gjennomsnittsskårer på READ i et utvalg fra en normalpopulasjon, med et aldersspenn fra 13 til 20 år. Tre studier rapporterer gjennomsnittskårer for READ totalskåre (Hjemdal et al., 2006; Hjemdal et al., 2011; Ingul & Nordahl, 2013). Gjennomsnittskårene varierer fra 3,87-4. Tre artikler angir skårer for alle delskalaene(Hjemdal et al., 2006; Hjemdal et al., 2011; Soest, Mossige, Stefansen & Hjemdal, 2010), en kun for skalaen samhold i familien (Stensland et al., 2014).

Gjennomsnittskårene på skalaene ligger mellom 3 og 5, med noen variasjoner mellom utvalg og mellom skalaene. På tvers av studier finner man lavest gjennomsnittsskåre for skalaen strukturert stil (fra 3,29-3,54) og høyest for sosiale ressurser (4,36-4,52).

Kjønnsforskjeller

Seks studier rapporterer middelverdier for gutter og jenter separat. Det er noe variasjon mellom studier (Skrove et al., 2013), men funn som går igjen er at det ikke er kjønnsforskjeller i total READ skåre (Skre et al., 2007), at jenter skårer signifikant høyere på skalaen sosial støtte og gutter skårer høyere på personlig kompetanse (Hjemdal et al., 2006; Hjemdal et al., 2011; Moljord et al., 2014; Von Soest et al., 2010). I tillegg fant Hjemdal og kolleger (2011) at jenter skårer høyere på samhold i familien og Moljord og kolleger (2014) at gutter skårer høyere på strukturert stil. Von Soest og kolleger (2010) fant signifikante kjønnsforskjeller for alle READ skalaene, men små effektstørrelser tyder på at forskjellene er små for alle skalaene bortsett fra personlig kompetanse, der gutter skåret høyest (Cohen’s d= 0,41).

Validitet

Faktoranalyser

Både Hjemdal og kolleger (2006) og Von Soest og kolleger (2010) har undersøkt faktorstrukturen til READ. I utviklingen av READ kom Hjemdal og kolleger (2006) gjennom eksplorerende faktoranalyse frem til 28-ledds versjon av READ der RMSEA (root mean square error of approximation) indeksen var 0,03 for hele READ og varierte mellom 0,0 og 0,05 for de fem skalaene. CFI var 0,93 for hele READ og varierte mellom 0,99 og 1,00 for skalaene. Von Soest og kolleger (2010) fant tilfredsstillende fit for den originale versjonen, (RMSEA=0,06 og CFI=0,94), men fant samtidig at det var rom for forbedringer da ikke alle faktorene fungerte like godt. De reduserte READ til en versjon med 23 ledd som viste akseptabel fit for alle faktorene og for hele modellen (RMSEA=0,05 og CFI=0,94).

Korrelasjoner med andre instrumenter

Fire artikler rapporterer korrelasjoner mellom READ skårer og mål på psykiske vansker. Alle korrelasjonene mellom READ og ulike mål på depresjon er negative og korrelasjonene varierer fra moderate til sterke korrelasjoner (Hjemdal et al., 2006; Hjemdal et al., 2011; Moljord et al., 2014; Von Soest et al., 2010). READ totalskåre og skårene på enkeltskalaene er videre negativt korrelert med mål på angst, stress og OCD symptom, med svake til moderate korrelasjoner (Hjemdal et al., 2011; Von Soest et al., 2010). Det er også funnet svake negative korrelasjoner mellom READ og selvmordstanker, selvmordsforsøk, selvskading (Von Soest et al., 2010), mobbing og negative livshendelser (Hjemdal et al., 2006).

Skre og kolleger (2007) fant at READ totalskåre er negativt korrelert med et mål på negativ tenking og positivt korrelert med et mestringsmål. Hauge og kolleger (2014) fant positive korrelasjoner mellom skåre på sosiale ressurser og mål på selvtillit og mestringsforventning (self-efficacy). To artikler har også funnet svake positive korrelasjoner mellom mål på fysisk aktivitet og READ skåre (Hjemdal et al., 2006; Moljord et al., 2014).

Prediktiv verdi

Tre studier har benyttet hierarkisk multippel regresjon for å undersøke om skårer på READ kan predikere psykiske vansker (Hjemdal et al., 2007; Hjemdal et al., 2011; Moljord et al., 2014). Hjemdal og kolleger (2011) fant at READ totalskåre og flesteparten av skalaene hadde signifikant prediktiv verdi for depresjon, angst, stress og obsessive-kompulsive symptom. Videre fant Moljord og kolleger (2014) at høyere skåre på de ulike READ faktorene predikerte lavere nivå av depressive symptom både for gutter og jenter, der READ totalskåre forklarte 15% av variansen i depressive symptomer for gutter og 24% for jenter. Hjemdal og kolleger (2007) fikk liknende resultat og fant at READ totalskåre forklarte 15% av variansen i depresjonssymptomer, der personlig kompetanse og samhold i familien var enkeltskalaene som hadde størst prediktiv verdi.

Reliabilitet

Indre konsistens ved bruk av Chronbach’s alfa er rapportert i syv av de inkluderte studiene (Tabell 4). Fire studier oppgir Chronbach’s alfa for totalskåren som varierer fra 0,91 til 0,94  (Hjemdal et al., 2006; Hjemdal et al., 2011; Ingul & Nordahl, 2013; Moljord et al., 2014). Tre studier oppgir alfaverdier for hver av de fem skalaene i sin opprinnelige form (Hjemdal et al., 2006; Hjemdal et al., 2011; Moljord et al., 2014). Her består skalaen personlig kompetanse av 8 ledd, skalaen sosial kompetanse av 5 ledd, skalaen strukturert stil av 4 ledd, skalaen samhold i familien av 6 ledd og skalaen sosiale ressurser av 5 ledd. Med unntak av skalaen strukturert stil (alfaverdier mellom 0,61 og 0,69) er den indre konsistensen til enkeltskalaene gjennomgående god. De forkortede versjonene av skalaene sosial kompetanse (4 ledd) og samhold i familien (4 ledd), samt alle skalaene i 23-leddsversjonen av READ gir tilsvarende gode alfaverdier som original skalaene (Skrove et al., 2013; Soest et al., 2010; Stensland et al., 2014).

Diskusjon og konklusjon

Referanser

European Federation of Pscyhologists’ Association (EFPA). (2013). EFPA Review model for the description and
evaluation of psychological tests: Test review form and notes for reviewers, v 4.2.6: EFPA.

Friborg, O., Hjemdal, O., Rosenvinge, J. H. & Martinussen, M. (2003). A new rating scale for adult resilience: what are the central protective resources behind healthy adjustment? Int J Methods Psychiatr Res, 12(2), 65-76.

Garmezy, N., Masten, A. S. & Tellegen, A. (1984). The Study of Stress and Competence in Children: A Building Block for Developmental Psychopathology. Child Development, 55(1), 97-111. doi: 10.2307/1129837

Hauge, H., Kvalem, I. L., Berget, B., Enders-Slegers, M.-J. & Braastad, B. O. (2014). Equine-assisted activities and the impact on perceived social support, self-esteem and self-efficacy among adolescents-An intervention study. International Journal of Adolescence and Youth, 19(1), 1-21. doi: http://dx.doi.org/10.1080/02673843.2013.779587

Hjemdal, O. (2007). Measuring Protective Factors: The Development of Two Resilience Scales in Norway. Child and Adolescent Psychiatric Clinics of North America, 16(2), 303-321. doi: http://dx.doi.org/10.1016/j.chc.2006.12.003

Hjemdal, O. (2009). Measuring protective factors for adults and adolescents: the development of two resilience scales (Vol. 2009:109). Trondheim: Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet.

Hjemdal, O., Aune, T., Reinfjell, T., Stiles, T. C. & Friborg, O. (2007). Resilience as a predictor of depressive symptoms: A correlational study with young adolescents. Clinical Child Psychology and Psychiatry, 12(1), 91-104. doi: http://dx.doi.org/10.1177/1359104507071062

Hjemdal, O., Friborg, O., Martinussen, M. & Rosenvinge, J. H. (2001). Mestring og psykologisk motstandsdyktighet hos voksne. Utvikling og foreløpig validering av et nytt instrument. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 28, 310-317.

Hjemdal, O., Friborg, O., Stiles, T. C., Martinussen, M. & Rosenvinge, J. H. (2006). A New Scale for Adolescent Resilience: Grasping the Central Protective Resources Behind Healthy Development. Measurement and Evaluation in Counseling and Development, 39(2), 84-96.

Hjemdal, O., Vogel, P. A., Solem, S., Hagen, K. & Stiles, T. C. (2011). The relationship between resilience and levels of anxiety, depression, and obsessive-compulsive symptoms in adolescents. Clinical psychology & psychotherapy, 18(4), 314-321.

Huang, L. & Mossige, S. (2012). Academic achievement in Norwegian secondary schools: The impact of violence during childhood. Social Psychology of Education, 15(2), 147-164. doi: http://dx.doi.org/10.1007/s11218-011-9174-y

Ingul, J. M. & Nordahl, H. M. (2013). Anxiety as a risk factor for school absenteeism: What differentiates anxious school attenders from non-attenders? Annals of General Psychiatry Vol 12 Jul 2013, ArtID 25, 12.

Luthar, S. S., Cicchetti, D. & Becker, B. (2000). The construct of resilience: a critical evaluation and guidelines for future work. Child Development, 71(3), 543-562.

Moljord, I. E., Moksnes, U. K., Espnes, G. A., Hjemdal, O. & Eriksen, L. (2014). Physical activity, resilience, and depressive symptoms in adolescence. Mental Health and Physical Activity, 7(2), 79-85. doi: http://dx.doi.org/10.1016/j.mhpa.2014.04.001

Skre, I., Arnesen, Y., Breivik, C., Johnsen, L. I., Verplanken, B. & Wang, C. E. (2007). Validation of a Norwegian version of the Adolescent Coping Orientation for Problem Experiences. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 44(3), 236-246.

Skrove, M., Romundstad, P. & Indredavik, M. S. (2013). Resilience, lifestyle and symptoms of anxiety and depression in adolescence: The Young-HUNT study. Social Psychiatry and Psychiatric Epidemiology, 48(3), 407-416. doi: http://dx.doi.org/10.1007/s00127-012-0561-2

Soest, T., Mossige, S., Stefansen, K. & Hjemdal, O. (2010). A validation study of the Resilience Scale for Adolescents (READ). Journal of Psychopathology and Behavioral Assessment, 32(2), 215-225. doi: http://dx.doi.org/10.1007/s10862-009-9149-x

Stensland, S. O., Thoresen, S., Wentzel-Larsen, T., Zwart, J.-A. & Dyb, G. (2014). Recurrent headache and interpersonal violence in adolescence: The roles of psychological distress, loneliness and family cohesion: The HUNT study. The Journal of Headache and Pain Vol 15 Jun 2014, ArtID 35, 15.

Stratta, P., Riccardi, I., Di Cosimo, A., Cavicchio, A., Struglia, F., Daneluzzo, E. et al. (2012). A VALIDATION STUDY OF THE ITALIAN VERSION OF THE RESILIENCE SCALE FOR ADOLESCENTS (READ). Journal of Community Psychology, 40(4), 479-485. doi: 10.1002/jcop.20518

Von Soest, T., Mossige, S., Stefansen, K. & Hjemdal, O. (2010). A validation study of the resilience scale for adolescents (READ). Journal of Psychopathology and Behavioral Assessment, 32(2), 215-225. doi: http://dx.doi.org/10.1007/s10862-009-9149-x

Windle, G., Bennett, K. & Noyes, J. (2011). A methodological review of resilience measurement scales. Health and Quality of Life Outcomes, 9(1), 8.