Innledning

Leyton Obsessional Inventory for Children (LOI-CV) var det første spørreskjemaet som ble utviklet for kartlegging av tvangssymptomer hos barn og ungdommer. Det inneholder 20 testledd for vurdering av tvangssymptomer og er et selvrapporteringsskjema (Berg, Whitaker, Davies, Flament, & Rapoport, 1988). Skalaen er utviklet fra en lengre utgave med 44 testledd (Berg, Rapoport, & Flament, 1986) som igjen er basert på en voksen versjon av instrumentet (Cooper, 1970). LOI-CV har en todelt svarskala. Først skal man angi om de enkelte symptomene er tilstede eller ikke. Hvis symptomet er til stede skal man så skåre alvorlighetsgraden av de enkelte symptomene fra 0 til 3 etter hvor belastende de er. De 20 testleddene som er inkludert i LOI-CV ble valgt på grunnlag av 1) signifikant høyere antall positive svar hos barn med tvangslidelse sammenlignet med kontrollgruppe, 2) 25% flere symptomer tilstede hos barn med tvangslidelse sammenlignet med gjennomsnittlig skår hos kontrollgruppe, 3)  alvorlighetsgradskår var høyere hos barn med tvangslidelse enn i kontrollgruppen og 4) de representerer hovedkategoriene på tvangslidelse (tvangstanker, sjekking, vasking, repetering og ubesluttsomhet) (Berg et al., 1988).

Psykometriske egenskaper for LOI-CV på originalspråket engelsk har vært studert mye. For eksempel har forskningen vist god indre konsistens (α=0,81) i en normalbefolkningen (Berg et al., 1988; Flament et al., 1988) og hos barn med tvangslidelse (α=0,79) (Storch et al., 2011). Test-retest stabilitet har vist inkonsistente resultater hos barn med tvangslidelse, god reliabilitet for aldersgruppen 11-16 år (r=0,75 og r=0,83), men dårlig for 8-10 år (r=0 .51) (King, Inglis, Jenkins, Myerson, & Ollendick, 1995). I den opprinnelige studien med 5108 barn fra normalbefolkningen resulterte en faktoranalyse i fire faktorer: 1) generelle tvangstanker, 2) skitt/smitte, 3) tall og magiske tvangstanker (numbers and luck), 4) skolerelaterte spørsmål (Berg et al., 1988). Kriterievaliditet har blitt testet flere ganger. I en studie av 356 barn og unge som besvarte LOI-CV ble disse også vurdert ved klinisk intervju med bruk av DSM-III-kriterier (DSM-IV- og DSM-5-kriterier for tvangslidelse er hovedsakelig uendret fra DSM-III (P. H. Thomsen, 2013)). Ved bruk av cut-off på 25 poeng eller mer var sensitiviteten 75% og spesifisiteten 84%, mens positiv prediktiv verdi var 18 % (Flament et al., 1988). Nyere studier har vist dårligere kriterievaliditet, og da spesielt høyt antall falske positive (Stewart, Ceranoglu, O'Hanley, & Geller, 2005; Wolff & Wolff, 1991). Dette kan indikere svak diagnostisk nøyaktighet.

Den norske versjonen er oversatt av Knut Gundersen, Lars T. Jørgensen og Luke Moynahan og er tilgjengelig i boken Tvangslidelser hos barn og unge: En kognitiv-atferdsterapeutisk behandlingsmanual (March & Mulle, 2003).

Metode

Vi søkte etter dokumentasjon på testens psykometriske egenskaper i databasene Norart, BIBSYS, SveMed+, CRIStin.no, Cochrane Library, PsycINFO, Medline, Embase og PubMed. Søkedato: 03.07.2014. Søkestrategien er tilgjengelig på http://www.r-bup.no/CMS/ptb.nsf/pages/leyton. Vi kontaktet også førsteforfattere av inkluderte artikler for å identifisere dokumentasjon som eventuelt ikke ble fanget opp av det systematiske søket.

Vi inkluderte alle publikasjoner av studier som har undersøkt og rapportert minst ett av følgende i skandinaviske utvalg:

• normdata for testen
• reliabilitet: indre konsistens, test-retest, interrater og endringssensitivitet
• validitet: samsvar med liknende testskårer, samsvar med referansestandard eller annet kriterium, og/eller faktorstruktur

I tillegg, og kun for norske versjoner av LOI-CV, inkluderte vi publikasjoner som rapporterte gjennomsnittsskårer og/eller forekomster for henholdsvis generelle populasjoner og kliniske undergrupper.

To forskere gikk gjennom sammendragene til alle identifiserte publikasjoner, uavhengig av hverandre, etter at dubletter var fjernet. Alle publikasjoner som kunne virke relevante ble bestilt inn i fulltekst, og prosessen over ble gjentatt for fulltekstrapportene

Resultater

Litteratursøk

Totalt fant vi ti referanser for norsk versjon og syv for dansk/svensk versjon. Ingen av referansene for den norske versjonen ble bestilt inn i fulltekst, men to referanser for den danske versjonen ble bestilt inn i fulltekst og lest av begge forfattere (P. H. Thomsen, 1993; Per Hove Thomsen, 1994). Ingen av artiklene rapporterte om målegenskaper, så de kunne ikke inkluderes i denne oversikten.

Diskusjon og konklusjon

Vårt litteratursøk viste at det ikke foreligger noen dokumentasjon av måleegenskapene ved de skandinaviske versjoner LOI-CV. Ettersom nyere studier av originalversjonen på engelsk tyder på at skalaen har mangelfull validitet (King et al., 1995; Storch et al., 2011), vil vi anbefale brukere av den norske versjonen å være svært forsiktige i bruk og tolkning av LOI-CV.

Referanser

European Federation of Pscyhologist Association (EFPA). (2008). EFPA Review model for the description and evaluation of psychological tests: Test review form and notes for reviewers (3.42 ed.): EFPA.

Berg, C., Rapoport, J. L., & Flament, M. (1986). The Leyton Obsessional Inventory-Child Version. Journal of the American Academy of Child Psychiatry, 25(1), 84-91.

Berg, C., Whitaker, A., Davies, M., Flament, M. F., & Rapoport, J. L. (1988). The survey form of the Leyton Obsessional Inventory-Child Version: norms from an epidemiological study. Journal of the American Academy of Child and Adolescent Psychiatry, 27(6), 759-763.

Cooper, J. (1970). The Leyton obsessional inventory. Psychological Medicine, 1(1), 48-64.

Flament, M. F., Whitaker, A., Rapoport, J. L., Davies, M., Berg, C. Z., Kalikow, K., Shaffer, D. (1988). Obsessive compulsive disorder in adolescence: an epidemiological study. Journal of the American Academy of Child and Adolescent Psychiatry, 27(6), 764-771.

King, N., Inglis, S., Jenkins, M., Myerson, N., & Ollendick, T. (1995). Test-retest reliability of the survey form of the Leyton Obsessional Inventory-Child Version. Perceptual and Motor Skills, 80(3 Pt 2), 1200-1202.

March, J., & Mulle, K. (2003). Tvangslidelser hos barn og unge : en kognitiv-atferdsterapeutisk behandlingsmanual (K. Gundersen, L. T. Jørgensen & L. Moynahan, Trans.). Oslo: Gyldendal.

Stewart, S. E., Ceranoglu, T. A., O'Hanley, T., & Geller, D. A. (2005). Performance of clinician versus self-report measures to identify obsessive-compulsive disorder in children and adolescents. Journal of Child and Adolescent Psychopharmacology, 15(6), 956-963. doi:10.1089/cap.2005.15.956.

Storch, E. A., Park, J. M., Lewin, A. B., Morgan, J. R., Jones, A. M., & Murphy, T. K. (2011). The Leyton Obsessional Inventory-Child Version Survey Form does not demonstrate adequate psychometric properties in American youth with pediatric obsessive-compulsive disorder.Journal of Anxiety Disorders. doi: 10.1016/j.janxdis.2011.01.005.

Thomsen, P. H. (1993). Obsessive-compulsive disorder in children and adolescents. Self-reported obsessive-compulsive behaviour in pupils in Denmark. Acta Psychiatrica Scandinavica, 88(3), 212-217.

Thomsen, P. H. (1994). Obsessive-compulsive disorder in children and adolescents: A study of phenomenology and family functioning in 20 consecutive Danish cases. European Child and Adolescent Psychiatry, 3(1), 29-36. doi: 10.1007/BF01977609

Thomsen, P. H. (2013). Obsessive-compulsive disorders. European Child and Adolescent Psychiatry, 22 Suppl 1, S23-28. doi: http://dx.doi.org/10.1007/s00787-012-0357-7

Wolff, R. P., & Wolff, L. S. (1991). Assessment and treatment of obsessive-compulsive disorder in children. Behavior Modification, 15(3), 372-393.