Innledning

Child Outcome Rating Scale (CORS) ble utviklet i 2003 av Barry L. Duncan, Scott D. Miller og Jacqueline A. Sparks ved the Institute for the Study of Theraputic Change, USA (Duncan, Miller & Sparks, 2003). CORS er barneversjonen av Outcome Rating Scale (ORS), som ble utviklet med samme formål (Duncan, Miller & Sparks, 2000) og som brukes både for ungdom fra 13 år og for voksne. Den norske CORS-versjonen kalles «Skala for endringsvurdering – barn og unge (CORS)» og har i følge håndboken for klient- og resultatstyrt praksis som hensikt å måle «terapiresultater» hos barn og unge (Duncan, Ystanes, Tuseth, Fjeldstad & Sparks, 2008). Testen skal kunne fylles ut flere ganger i løpet av psykoterapi som systematiske tilbakemeldinger til terapeuten. Endringene over tid angis som terapiresultatene. Hva slags psykologisk fenomen terapiresultatene defineres som er uklart, men ut i fra innholdet i spørreskjemaet kan det se ut som det skal fange opp grad av subjektivt velvære. I en artikkel hvor CORS ble brukt ble fenomenet som måles omtalt som «global psychological distress» (Cooper, Stewart, Sparks & Bunting, 2012), mens Duncan og kolleger hevder at det måler «client functioning»  i sin psykometriartikkel om CORS (Duncan, Sparks, Miller, Bohanske & Claud, 2006).

CORS er oversatt til norsk av Anne-Grethe Tuseth. Vi har ikke funnet informasjon om hvordan oversettelsen fra engelsk til norsk er gjort, og ikke om det er fulgt prosedyre for tilbake-oversettelse, kulturelle tilpasninger eller om den tilbake-oversatte engelske versjonen er vurdert og godkjent av rettighetshaver. Den norske versjonen av CORS kan lastes ned fra https://heartandsoulofchange.com/content/measures/login.php.

CORS spør i innledningen «Hvordan har du det?» og «Hvordan går det i livet ditt?». Deretter markerer respondenten på fire forskjellige visuelle analoge skalaer, én for hvert av områdene som kalles «Meg selv», «Familien» og «Skolen», samt en generell skala som kalles «Alt i alt». Barn i alderen 6-12 år og/eller deres foreldre setter en strek på en 10 cm lang linje for å markere hvor bra eller dårlig barnet har det på de forskjellige områdene. I den ene enden av hver strek er det et bilde av et trist ansikt, og i den andre enden et smileansikt. CORS skåres i centimeter med en linjal. Ungdom i alderen 13-17 år bruker voksenversjonen ORS. Vi har ikke funnet informasjon om hvor lang tid administreringen og skåringen tar, men etter gjennomgang av skalaen antar vi at det kun tar få minutter. De fire skårene kan også slås sammen til en totalskåre som da kan variere fra 0–40 og der en høy skåre angir et mer positivt resultat.

I følge håndboken er den kliniske grenseverdien for barn (6-12 år) og ungdom (13-17 år) henholdsvis 32 og 28 (Duncan et al., 2008). Disse verdiene skal skille mellom barn og ungdom med og uten behandlingsbehov.

Utviklerne av CORS har studert noen psykometriske egenskaper ved instrumentet (Duncan et al., 2006). I et amerikansk ikke-klinisk utvalg på 154 barn var den gjennomsnittlige CORS-skåren 33,4 (SD =  7,0) for selvrapport, og 33,7 (SD = 6,9) for foresattrapport. Tilsvarende tall for et klinisk utvalg på 119 barn var henholdsvis 30,2 (SD = 7,8) og 24,0 (SD = 9,8). CORS hadde god indre konsistens, med Cronbachs alfa på 0,84. Test-retest reliabiliteten i det ikke-kliniske utvalget var på r = 0,60 (tidsrom 10 dager til 3 uker) Begrepsvaliditeten til instrumentet støttes ved at CORS (foresattrapport) og Youth Outcome Questionnaire (YOQ), et mål på symptomer og plager, korrelerte med r = -0,61. Dette må  anses som tilfredsstillende.

Metode

Vi søkte etter dokumentasjon på testens psykometriske egenskaper i databasene Norart, BIBSYS, SveMed+, CRIStin.no, Cochrane Library, PsycINFO, Medline, Embase og PubMed. Søkedato: 27.11.2013. Søkestrategien er tilgjengelig på http://www.r-bup.no/CMS/ptb.nsf/pages/cors. Vi kontaktet også oversetterne av CORS for å identifisere dokumentasjon som eventuelt ikke ble fanget opp av det systematiske søket.

Planen var å inkludere alle publikasjoner av studier som har undersøkt og rapportert minst ett av følgende i skandinaviske utvalg:

• normdata
• reliabilitet: indre konsistens, test-retest, interrater og endringssensitivitet
• validitet: samsvar med liknende testskårer, samsvar med referansestandard eller annet kriterium, og/eller faktorstruktur

I tillegg, og kun for norske versjoner av CORS, ville vi inkludere publikasjoner som rapporterte gjennomsnittsskårer og/eller forekomster for henholdsvis generelle populasjoner og kliniske undergrupper.

To forskere gikk gjennom sammendragene til alle identifiserte publikasjoner, uavhengig av hverandre, etter at dubletter var fjernet. Alle publikasjoner som kunne virke relevante ble bestilt inn i fulltekst, og prosessen over ble gjentatt for fulltekstrapportene.

Planen var at to forskere skulle vurdere normering, validitet og reliabilitet, uavhengig av hverandre, ved hjelp av en tilpasset versjon av Test review form and notes for reviewers (EFPA 2008).

Resultater

Litteratursøk

Søket etter dokumentasjon for de psykometriske egenskapene til CORS på norsk ga 56 treff. Ingen av disse virket relevante. Søket etter tilsvarende dokumentasjon for den svenske og danske versjonen av CORS ga fem treff, hvorav to artikler kunne se relevante ut, og ble bestilt inn i fulltekst (Laustsen, 2009; Rasch-Christiansen, 2012). Ingen av de to artiklene rapporterte CORS-data.

Konklusjon

Det foreligger ingen dokumentasjon for måleegenskapene ved den norske versjonen av CORS. Studier som undersøker måleegenskaper er derfor nødvendig. Klinisk bruk av CORS bør skje med stor varsomhet, særskilt hvis skårene brukes som beslutningsgrunnlag på individnivå.

Referanser

European Federation of Pscyhologist Association (EFPA). (2008). EFPA Review model for the description and evaluation of psychological tests: Test review form and notes for reviewers (3.42 ed.): EFPA.

Cooper, M., Stewart, D., Sparks, J. & Bunting, L. (2012). School-based counseling using systematic feedback: A cohort study evaluating outcomes and predictors of change. Psychotherapy Research, 23, 474-488. doi: 10.1080/10503307.2012.735777

Duncan, B., Ystanes, O., Tuseth, A.-G., Fjeldstad, T. & Sparks, J. (2008). I fellesskap for endring: en håndbok i klient- og resultatstyrt praksis. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Duncan, B. L., Miller, S. D. & Sparks, J. L. (2000). The Outcome Rating Scale. Chicago, IL: Forfatterne.

Duncan, B. L., Miller, S. D. & Sparks, J. L. (2003). The Child Outcome Rating Scale. Ft. Lauderdale, FL: Forfatterne.

Duncan, B. L., Sparks, J. L., Miller, S. D., Bohanske, R. T. & Claud, D. A. (2006). Giving youth a voice: A preliminary study of the reliability and validity of a brief outcome measure for children, adolescents, and caretakers. Journal of Brief Therapy, 5, 71-87.

European Federation of Pscyhologist Association (EFPA). (2008). EFPA Review model for the description and evaluation of psychological tests: Test review form and notes for reviewers (3.42 ed.): EFPA.

Laustsen, H. (2009). Results from the efficacy study of the efforts towards children and youngsters with minor special needs in the Danish school. Paedagogisk Psykologisk Tidsskrift, 46, 228-245.

Rasch-Christiansen, A. (2012). Assistents in primary schools. Can practice and cooperation with teaching assistents benefit well-being and learning? Paedagogisk Psykologisk Tidsskrift, 49, 291-305.