Innledning
The Adolscent Sleep-Wake Scale (ASWS) er et spørreskjema som kartlegger søvnatferd hos ungdom (12 til 18 år). I dette selvutfyllingsskjemaet skal ungdommen med utgangspunkt i søvnatferd den siste måneden skåre 28 påstander som for eksempel «Jeg har vansker med å komme med i seng ved sengetid»; og «Om morgenen våkner jeg opp og føler meg uthvilt og våken». Påstandene rangeres på en seks punktsskala fra aldri til alltid. ASWS består av fem subskalaer og en totalskala der høyere skår reflekterer en bedre søvnatferd. De fem subskalene dekker ulike områder av søvn og heter ”Gå til sengs”, ”Initiere søvn”, ”Opprettholde søvnen”, ”Reinitiere søvn” og ”Returnere til våkenhet”. Spørreskjemaet er videreutviklet og tilpasset ungdom på bakgrunn av et spørreskjema laget for barn: ”The Childrens Sleep-Wake Scale (LeBourgeois & Harsh, 2001). Den originale versjonen for barn har vist gode psykometriske egenskaper (LeBourgeois & Harsh, 2016). LeBourgeois og kollegaer laget ASWS (LeBourgeois, Giannotti, Cortesi, Wolfson, & Harsh, 2005) og testet den ut i en krysskulturell studie som inkluderte 776 italienske og 572 amerikanske ungdommer i alderen 12 til 17 år (655 gutter og 693 jenter) . I deres studie var Chronbach’s alpha skårene for subskalaene svært like mellom de to utvalgene (Italia: 0,60 til 0,81; Amerika: 0,64 til 0,82). Totalskåren hadde gode reliabilitet i begge utvalgene, men klart bedre i det amerikanske utvalget (Italia: 0,80; Amerika: 0,86).
ASWS er oversatt til norsk ved professor Ståle Pallesen ved Universitetet i Bergen. Oversettelsesmetode er ikke kjent. Den norske versjonen og skåringsinstruks er tilgjengelig på www.sovno.no. Det er ikke etablerte cut-off skårer eller informasjon om klinisk fortolking av skårene, men ifølge LeBourgeois et al. (2005) er det betydelige krysskulturelle variasjoner i skårer. Det er ikke spesifikke krav til kvalifikasjoner for å benytte instrumentet og det er fritt tilgjengelig.
Metode
Bibliotekar Mari Elvsåshagen ved Regionsenteret for barn og unges psykiske helse, Helseregion Øst og Sør, søkte etter dokumentasjon på testens psykometriske egenskaper i databasene, PsycINFO, Medline, Embase, Cochrane Library, Oria (BIBSYS), Norart, SveMed+, PubMed, CRIStin.no, NORA.no, Forskningsdatabasen.dk og Swepub. Søkedato: 11.05.2017. Søkestrategien er tilgjengelig på http://www.psyktestbarn.no/CMS/ptb.nsf/pages/asws. Vi kontaktet også førsteforfattere av inkluderte artikler, samt oversetterne av ASWS for å identifisere dokumentasjon som eventuelt ikke ble fanget opp av det systematiske søket.
Vi inkluderte alle publikasjoner av studier som har undersøkt og rapportert minst ett av følgende i skandinaviske utvalg:
- normdata for testen
- reliabilitet: indre konsistens, test-retest, interrater og endringssensitivitet
- validitet: samsvar med liknende testskårer, samsvar med referansestandard eller annet kriterium, og/eller faktorstruktur
I tillegg, og kun for norske versjoner ASWS inkluderte vi publikasjoner som rapporterte gjennomsnittsskårer og/eller forekomster for henholdsvis generelle populasjoner og kliniske undergrupper.
Etter fjerning av dubletter gikk begge forfatterne gjennom alle identifiserte publikasjoners sammendrag. Forfatterne foretok vurderingene uavhengig av hverandre. Alle publikasjoner som kunne virke relevante ble bestilt inn i fulltekst, og vurderingsprosessen ble gjentatt for disse. Det ble ikke identifisert noen aktuelle publikasjoner.
Resultater
Litteratursøk
Til sammen ble 28 potensielle norske og svenske sammendrag identifisert i litteratursøket. Henvendelse til oversetter førte ikke til identifisering av flere artikler. Etter gjennomgang ble to artikler lest i fulltekst (Eckerberg, Lowden, Nagai, Akerstedt, & Åkerstedt, 2012; Von Knorring, et al., 2004), men ingen oppfylte inklusjonskriteriene, da ingen av de identifiserte artiklene benyttet ASWS.
Diskusjon og konklusjon
Adolescent Sleep-Wake Scale er oversatt til norsk, men vi fant ingen artikler på norsk, svensk eller dansk som benyttet instrumentet. De psykometriske egenskapene er derfor ukjente, og det er ønskelig med norske studier som undersøker dette instrumentet. Det oppfordres til å være varsom med tolking av skårer ved klinisk bruk.
Referanser
Eckerberg, B., Lowden, A., Nagai, R., Akerstedt, T. & Åkerstedt, T. (2012). Melatonin treatment effects on adolescent students' sleep timing and sleepiness in a placebo-controlled crossover study. 29, 1239-1248.
LeBourgeois, M. K., Giannotti, F., Cortesi, F., Wolfson, A. R. & Harsh, J. (2005). The relationship between reported sleep quality and sleep hygiene in Italian and American adolescents. Pediatrics, 115(1 Suppl.), 257-265. doi: 10.1542/peds.2004-0815H
LeBourgeois, M. K. & Harsh, J. (2001). A new research instrument for measuring children’s sleep. Sleep, 24, A213.
LeBourgeois, M. K. & Harsh, J. (2016). Development and psychometric evaluation of the Children's Sleep-Wake Scale. Sleep Health, 2(3), 198-204. doi: 10.1016/j.sleh.2016.04.001
Von Knorring, A. L., Stålenheim, G., Von Knorring, L., Cederberg-Byström, K., Nyberg, A. M. & Hedlund, M. (2004). Depressions common among young people with somatic disorders. Fatigue, lack of emotional engagement, increased need of sleep are some of the warning signals. Läkartidningen, 101(5), 365-368.