Tabell 1. Inkluderte norske studier

Note. ^aUtvalget i Solberg et al., 2003 inngår i noen analyser i det større utvalget presentert i Solberg et.al., 2007.

Tabell 2. Inkluderte svenske og danske studier

Note: ^aDe to artiklene av Obermann (2011; 2013) er basert på samme studie.

Forekomster av mobbing i generelle populasjoner (skolebarn)

Det har vært en lang tradisjon i mobbeforskningen å publisere omfanget av mobbing for to hovedgrupper – alle som er blitt mobbet og alle som mobber andre (jf. kolonne A og B i tabell 3). Også Utdanningsdirektoratets Elevundersøkelse publiserer tall om mobbing på denne måten i sine årlige rapporter (se f.eks. Wendelborg, 2019). Denne praksisen betyr at barn med doble roller er inkludert i begge hovedgruppene. De siste 20 årene er det blitt mer og mer vanlig i internasjonal forskning å la barn med doble roller utgjøre en egen gruppe. Tall som viser omfanget av mobbing omfatter da tre grupper som ikke overlapper hverandre (jf. kolonne C, D og E i tabell 3).

Det er først og fremst de to globale spørsmålene om mobbing fra OBVQ-R (2001) som har blitt brukt til å måle omfanget av mobbing i norske skoler. Halvparten av studiene i tabell 3 er basert på landsrepresentative utvalg av ungdommer i alderen 11, 13 og 15 år. Dataene er samlet inn som del av den store flernasjonale WHO-undersøkelsen, Health Behavior in School-Aged Children, HBSC (jf. innledningen). Som det fremgår av tabell 3 er det i HBSC studiene publisert mest informasjon om barn som er blitt mobbet (Arnarsson et al, 2019; Chester et al., 2015; Craig et al., 2009, Due et al. 2005; Due et al., 2009), men to av studiene har også rapportert data om elever som mobber andre (Craig, Due, Pickett, Harel-Fisch, & Overpeck, 2009; Molcho et al., 2009). Molcho og kollegaer (2009) studerte tidstrender i mobbing fra 1993 til 2006 i 27 land og konkluderte at det hadde vært en systematisk nedgang i mobbing i Norge og i flesteparten av de andre landene i studien.

Den andre hovedkilden til informasjon om mobbing i tabell 3 er skoler som tar OBVQ/OBVQ-R før de skal i gang med å innføre Olweusprogrammet mot mobbing og antisosial atferd. Noen av utvalgene omfatter skoler i enkeltkommuner (Oslo og Bergen), mens andre utvalg er satt sammen av skoler fra ulike deler av landet. Ti av elleve studier i tabell 3 har hentet dataene sine fra norske grunnskoler, og alderen på elevene varierer fra 8 – 15 år. Men den befolkningsbaserte studien fra Hordaland fylke, ung@hordaland, omfatter eldre ungdommer i alderen 16 – 19 år (Hysing et al., 2019). Flesteparten av studiene har rapportert tall for både jenter og gutter.

Som nevnt i innledningen var det i denne artikkelen viktig å synliggjøre endringer i skjemaet etter den første revisjonen i 1996. I tabell 3 skiller vi derfor mellom tre reviderte versjoner. Selv om nesten alle studiene i tabell 3 har referert til OBVQ-R fra 1996 i referanselistene sine, har vi valgt å plassere flesteparten av dem i kategorien, OBVQ-R 2001. Hva som skiller disse versjonene fra hverandre, vil bli gitt eksempler på nedenfor. 

Studiene i tabellen dekker en lang tidsperiode fra 1983 – 2014. Det kan være ulike typer endringer som påvirker forekomsttallene over tid – for eksempel saker i mediene, myndighetenes politikk og utbredelsen av antimobbeprogram. Men også endringer i spørsmålsformuleringer og svar-kategorier kan påvirke tallene. Vi har derfor prøvd å synliggjøre i tabell 3 hvilken versjon av skjemaene de ulike studiene har brukt. De aller fleste studiene i denne tabellen har brukt OBVQ-R fra 2001. Det betyr at referanseperioden for de globale spørsmålene er «de siste månedene». For studier som har brukt OBVQ-R fra 1996 eller eldre skjema er referanseperioden lengre, dvs. vårhalvåret eller høsthalvåret. 

Svarkategorien «2 eller 3 ganger i måneden» ble tatt i bruk fra og med OBVQ-R i 1996. Nesten alle studiene i tabell 3 har brukt denne som nedre grenseverdi i utregningen av forekomst (se note i tabell 3 for flere detaljer). Analyser på norske data tyder på at denne frekvenskategorien er et fornuftig valg gitt definisjonen av mobbing, men også utfra strategiske vurderinger knyttet til det å drive antimobbearbeid i skolen (Solberg & Olweus, 2003). Også Elevundersøkelsen til Utdanningsdirektoratet bruker denne kategorien som nedre grenseverdi. 

Prosentandelen som blir mobbet i tabell 3 varierer fra ca. 7–15 % når ulike aldersgrupper av grunnskoleelever er slått sammen (jf. kolonne A), men ikke alle studiene er sammenlignbare på grunn av ulike aldersinndelinger.  Når det gjelder kjønnsforskjeller i å bli mobbet viser tabell 3 at de jevnt over ikke er særlig store, men at gutter mobbes mer enn jenter. Det er kun studien til Arnasson et al. (2019) med data fra 2013/2014 som delvis bryter med dette kjønnsmønsteret. I deres studie er det en tendens til at jenter på 13 og 15 år mobbes litt mer enn gutter, men det gjelder ikke for 11-åringene.

De eldste tallene i tabell 3 er fra 1983 og ble samlet inn i forbindelse med Kirke- og undervisnings-departementet (KUD) sin «Aksjon mot mobbing». De er inkludert her fordi de globale spørsmålene har mye til felles med OBVQ/OBVQ-R: «Hvor ofte er du blitt plaget på skolen?» / «Hvor ofte har du selv vært med på å plage andre elever på skolen?». Også flere av svarkategoriene i 1983 er de samme som i OBVQ fra 1986, men det var flere findelte frekvenskategorier i den øvre enden av skalaen[2]. Vi antar at dette ikke påvirker forekomsttallene i særlig grad siden det er frekvenskategorien «av og til» som skiller mobbing fra ikke mobbing. Også studiene basert på OBVQ fra 1986 har brukt denne kategorien som nedre grenseverdi.

I spørreskjemaet fra 1983 fikk elevene en forklaring på hva som menes med ordet plaging/mobbing. Men eksemplene som ble gitt handlet kun om direkte former for mobbing. Indirekte mobbing, som å bli holdt utenfor i friminuttene, ble målt i et eget spørsmål (Roland, 1989). Tallene fra den landsomfattende undersøkelsen i tabell 3 viser altså omfanget av direkte mobbing (Olweus, 1992). På ungdomstrinnet det året var prosentandelen mobbeofre klart høyere for gutter enn for jenter (Olweus, 1992).

Det er lite data om alderstrender i tabell 3, men to av studiene finner at det å bli mobbet minker med økende alder for begge kjønn (Olweus, 1992; Solberg et al., 2007). For å spare plass i tabellen er ikke all informasjon om alderstrinn fra de to studiene tatt med.

Data fra skoleundersøkelsene før innføringen av Olweusprogrammet viser at det er langt flere gutter enn jenter som mobber sine medelever (jf. tabell 3, kolonne B). Jevnt over er prosentandelen for guttene 2 – 3 ganger høyrere enn for jentene. Mens ca. 3–4 prosent av jentene rapporterer at de har mobbet andre, gjelder det 9–10 prosent av guttene. Data fra 1997 og 2001 tyder på at det å mobbe andre øker markert fra barnetrinnet til ungdomstrinnet for begge kjønn, men av plasshensyn er ikke tall for ulike klassetrinn fra studien til Solberg og kollegaer (2007) tatt med i tabell 3.

Det er tre studier som har publisert tall om barn med doble roller (jf. kolonne C), men en har publisert figurer uten eksakte tall (se tabell 3). På bakgrunn av data fra skoleundersøkelsene i 1997 og 2001 utgjør denne gruppen 1–2 prosent av alle elever på 4.– 10. trinn (Solberg et al. 2007). Det går også tydelig frem at kjønnsforskjellen er stor. Andelen som både mobber og blir mobbet er 2–3 ganger høyere for gutter enn for jenter. Også data fra Hordaland fylke viser at gruppen med doble roller er svært liten, dvs. 0,5 % i 2012 (Hysing et al., 2019).

Det er kun fire studier i tabell 3 som har publisert forekomsttall der involverte elever er delt inn i tre grupper (jf. kolonne C, D og E). Ifølge data fra 1997 og 2001 var omfanget av barn i grunnskolen som ble mobbet på ca. 8 – 10 % etter at barn med doble roller var tatt bort. Det tilsvarende tallet for barn som mobber var 4 – 5 %.    

Tabell 3. Forekomster av mobbing basert på norske data og de to globale spørsmålene om mobbing ¹

Note: ¹ Alle studier bortsett fra to har brukt svarkategorien «2 eller 3 ganger i måneden» som laveste terskel ved utregningen av forekomst. I studier som brukte den første versjonen av OBVQ fra 1986 var det svarkategorien «av og til» som skilte mellom mobbing og ikke-mobbing (Due et al., 2005; Molcho et al. 2009). Dette gjaldt også forekomsttallene fra «Aksjon mot mobbing» i 1983. ² Omfatter alle som er blitt mobbet ifølge det globale spørsmålet (inklusive barn med doble roller). ³ Omfatter alle som har mobbet andre ifølge det globale spørsmålet (inklusive barn med doble roller). ⁴ Kombinert mål basert på begge globale spørsmål. ⁵ Er blitt mobbet ifølge det globale spørsmålet, men barn med doble roller er tatt bort.  ⁶ Har mobbet andre ifølge det globale spørsmålet, men barn med doble roller er tatt bort. ⁷ Alle som har vært involvert i mobbing som offer, mobber eller begge deler (dvs. summen av de tre kolonnene til venstre: C, D og E). ⁸ Denne studien har brukt det nye navnet Olweus Bullying Questionnaire i metodedelen og i referanselisten, men siden dette er en HBSC-studie og tidsperioden for de globale spørsmålene er «de siste månedene» antar vi at OBVQ-R fra 2001 ble brukt i datainnsamlingen.

Normer

Det er ikke gjennomført egne normeringsstudier, men mange av studiene som rapporterer forekomst av mobbing (tabell 3) er basert på svært store utvalg med elever fra store deler av landet. Tallene på tvers av studier spriker en del. Men de dekker en lang tidsperiode på ca. 30 år og bortsett fra HBSC-studiene er heller ikke alle alderskategoriene direkte sammenlignbare. Det er også gjort noen endringer i spørreskjemaene som kan ha hatt en viss innvirkning på forekomsttallene i denne tidsperioden. 

Reliabilitet

De fleste studiene har kun anvendt enkeltspørsmål for å kartlegge henholdsvis det å mobbe andre eller å bli mobbet. Det er derfor ikke mulig å beregne mål på indre konsistens. Test-retest er heller ikke rapportert i noen av de inkluderte
studiene. Enkelte av studiene har rapportert Cronbachs alpha for skalaer i skjemaet og disse er rapportert i Tabell 4. En studie (Breivik & Olweus, 2015) har gjennomført IRT-analyser med utgangspunkt i åtte utsagn fra OBVQ-R for å måle ulike måter å mobbe andre på. Analysene dokumenterte at skalaen (Bullying Tendency) gav svært presise og reliable estimater for elevene i den øvre enden av det latente trekket. Mer konkret at skalaen gir mest presis og reliabel informasjon for elever som befinner seg 1–3 standardavvik over gjennomsnittet på det latente trekket (Breivik & Olweus, 2015). Ulike analyser av de enkelte testleddene ble også gjennomført (differential item functioning) for å undersøke om måleegenskapene var de samme over aldersgrupper og mellom jenter og gutter. Det var generelt få indikasjoner på gruppeforskjeller, men for kjønn viste analysene at indirekte mobbing (utestenging) var mer vanlig hos jenter, mens fysisk mobbing var mer vanlig hos gutter.

Tabell 4. Oversikt over reliabilitet rapportert i de inkluderte studiene (norske og svenske/danske)

Note. ^a I denne studien er navnet på spørreskjemaet endret til «The Revised Olweus Bullying Questionnaire» (OBQ). For å forenkle fremstillingen har vi valgt å holde på det opprinnelige navnet på skjemaet og å referere til den versjonen som ble brukt i datainnsamlingen – dvs. OBVQ-R 2001. ^b De to artiklene av Obermann (2011; 2013) er basert på samme studie, men med resultater for hhv T₁ og T₂. ^c På grunn av at antall mobbeformer er så høyt som 10 er det mulig at studien har anvendt OBVQ-R fra 2005. Dette året ble antall mobbeformer utvidet fra åtte til ni med et spørsmål om digital mobbing. Men siden ikke alle mobbeformene er spesifisert i denne studien er dette en usikker konklusjon, og 2005 er derfor satt i parentes.  

Validitet

Begrepsvaliditeten til de globale og spesifikke spørsmålene om mobbing kan undersøkes ved å relatere dem til andre relevante begreper basert på teori eller tidligere empirisk forskning. Dersom spørsmålene om mobbing i OBVQ/OBVQ-R viser de forventede sammenhengene med andre begreper, vil det være en indikasjon på at målemetodene er valide. I studier der mobbevariablene brukes til å dele barna inn i ulike kategorier eller grupper er det viktig å undersøke om denne inndelingen gir forventede forskjeller mellom grupper. I andre studier der mobbespørsmålene blir analysert som kontinuerlige variabler (eller dikotomiserte versjoner av disse) er det viktig å undersøke om styrken og retningen på sammenhengen samsvarer med teoretiske forventninger eller tidligere forskning. 

Av de inkluderte studiene er det mest informasjon om begrepsvaliditeten til de to globale enkeltspørsmålene om mobbing. I åtte av elleve studier er enkeltspørsmålene fra OBVQ-R blitt knyttet opp mot andre relevante begreper, og da særlig ulike psykososiale problemer (jf. tabell 5 og 6). I litteraturen ansees ofte disse problemene som konsekvenser av å være involvert i mobbing i barne- og ungdomsårene. Når det gjelder skalaene om mobbing fra ulike versjoner av OBVQ-R er det rapportert data om begrepsvaliditet i fire av elleve studier, to norske (jf. tabell 5) og to danske (jf. tabell 6).

Ingen av de norske studiene i Tabell 5 har samlet inn data om mobbing fra mer enn én kilde. Det er kun den danske studien til Obermann (2011, 2013) som har sammenholdt spørsmål om mobbing fra OBVQ-R med informasjon fra andre kilder, dvs. rapporter fra klassekamerater. Det betyr at vi i liten grad kan si noe om i hvilken grad de ulike mobbespørsmålene henger sammen med mobbing kartlagt ved hjelp av andre informanter eller observasjoner. Hovedfokus i beskrivelsen av begrepsvaliditet i denne artikkelen vil derfor handle om gruppeforskjeller og sammenhenger med relaterte begreper. Det blir gitt lite informasjon i den fortløpende teksten om de ulike variablene og skalaene som studiene har brukt, men fullt navn på skalaene og referanser er lagt inn i notene til tabellene 5 og 6.

Globale spørsmål om mobbing

De globale spørsmålene om mobbing blir brukt på ulike måter i litteraturen. I noen studier blir de brukt hver for seg, mens i andre blir de kombinert slik at det dannes tre involverte grupper. Barn med doble roller utgjør da en egen gruppe og inngår ikke i kategoriene «blitt mobbet» eller «har mobbet andre». I Tabell 5 og 6 er det eksempler på begge disse bruksmåtene. Aller først vil vi beskrive resultater fra studier der de globale spørsmålene er brukt hver for seg. 

Globale spørsmål brukt enkeltvis. I en studie om sammenhengen mellom homofobe skjellsord og mobbing blant gutter fant Slaatten og kollegaer (2015) signifikante korrelasjoner mellom mobbing (målt ved et spm - blitt mobbet) og depressive symptomer på 0,40 for gutter og 0,31 for jenter. At barn og unge som blir mobbet rapporterer depressive symptomer er svært godt dokumentert i litteraturen (Ttofi, Farrington, Lösel & Löber, 2011; Kowalski, Giumetti, Schroeder & Lattaner, 2014). Det gjelder også andre typer internaliserende problemer (Reijntjes, Kamphuis, Prinzie & Telch, 2010). 

I en større studie med over 5000 skolebarn (Solberg & Olweus, 2003) ble de som hadde opplevd mobbing «2 eller 3 ganger i måneden» eller hyppigere, sammenlignet med de som hadde opplevd det sjeldnere eller aldri.  Resultatene viste store gruppeforskjeller (d varierte mellom 0,62 og 1,05) for skalaene som målte selvrapporterte depressive symptomer, global negativ selvevaluering samt selvrapportert sosial disintegrasjon. Tilsvarende resultater for de som mobbet andre ble funnet for skalaene generell aggresjon og antisosial atferd. Også disse to skalaene var basert på elevers selvrapportering.  For begge skalaene var det store forskjeller mellom gruppene slik at de som mobbet andre skåret høyere på antisosial atferd (d = 1,02) og generell aggresjon (d = 1,12) enn de som ikke mobbet andre (Solberg & Olweus, 2003).

I definisjonen av mobbing er et av kriteriene at de negative handlingene gjentas over tid. I studien til Solberg og Olweus (2003) ble det som forventet funnet en høy positiv korrelasjon (r = 0,73) mellom det å bli mobbet og et spørsmål om hvor lenge mobbingen hadde pågått. Da utregningen omfattet kun elever som var blitt mobbet «2 eller 3 ganger i måneden» var korrelasjonen lavere (r = 0,47). En enkel krysstabulering av de to spørsmålene ga også informasjon om hvilken av responskategoriene på det globale spørsmålet det kunne være fornuftig å ha som nedre terskel i beregningen av forekomst. Av de som ble mobbet «omtrent en gang i uken» eller oftere (ifølge det globale spørsmålet) var det 82 % som svarte at mobbingen hadde vart «omtrent en måned» eller lengre. Det tilsvarende tallet var 64 % for de som var blitt mobbet «2 eller 3 ganger i måneden» og 25 % for de som hadde svart «bare en sjelden gang». Sammenstillingen av de to spørsmålene tydet også på at elevenes svar stort sett var konsistente. Til sammen 97 % av elevene som svarte at de ikke hadde blitt mobbet på det globale spørsmålet hadde også valgt denne svarkategorien på spørsmålet om hvor lenge mobbingen hadde vart. Et eksempel på inkonsistens var at 9 % av elevene som valgte kategorien «2 eller 3 ganger i måneden» på det globale spørsmålet svarte at de ikke var blitt mobbet på spørsmålet om varighet.

En nordisk studie med data fra blant annet Sverige og Danmark (Bjereld et al., 2016) undersøkte tidstrender i bruken av digitale verktøy/sosiale medier når barn og unge tar kontakt med venner. Fra 2001 til 2010 var det totalt sett en markert økning i andelen barn som brukte digitale verktøy når de kommuniserte med venner. Men denne utviklingen gjaldt ikke barn som var blitt mobbet. Gruppeforskjellene framkom i krysstabeller med en todelt versjon av det globale spørsmålet, og «2–3 ganger i måneden» var nedre grenseverdi for å tilhøre kategorien «blitt mobbet». Det ble også kontrollert for et spørsmål om antall nære venner. Forskjellene var størst blant barn som hadde få nære venner.

I litteraturen er fenomenet mobbing definert som en underkategori innenfor det langt videre fenomenet aggresjon. En svensk studie studerte forholdet mellom det å bli mobbet og ulike former for aggressiv atferd fra jevnaldrende (Hellstrøm et al., 2013). I denne studien ble det brukt et kombinert mål for mobbing. Det globale spørsmålet om å bli mobbet fra OBVQ-R ble kombinert med et generelt spørsmål om digital mobbing (Smith, Mahdavi, Carvalho & Tippett, 2008). Det kombinerte målet på mobbing ble sammenlignet med ulike former for gjentatt aggresjon fra jevnaldrende. Dette ble gjort enkeltvis for hver enkelt mobbeform, men også i en sammenslått skala. Hovedfokus i studien var på antallet ofre som ble identifisert ved hjelp av de ulike målemetodene og grad av samsvar mellom disse. Hellstrøm og kollegaer identifiserte færre ofre med det kombinerte målet på mobbing enn med skalaen som målte gjentatt aggresjon fra jevnaldrende. Av barn som ble utsatt for aggressiv atferd fra jevnaldrende var det 13 % som kun ble identifisert ved hjelp av det kombinerte målet på mobbing og 43,6 % som kun ble identifisert av det sammensatte målet for gjentatt aggressiv atferd. I alt 43,3 % av barna ble identifisert av begge målene. 

For å gi ytterligere informasjon om sammenhengen mellom den dikotomiserte variabelen «blitt mobbet» og de ulike målene for aggresjon fra jevnaldrende, rapporterte Hellstrøm og kollegaer (2013) en rekke Phi² koeffisienter. Analysene viste at fenomenet mobbing og gjentatt aggresjon fra jevnaldrende overlappet, men at de også hadde unike bidrag. For jenter og gutter samlet ble 17,9 % av variansen i den ene variabelen forklart av den andre.

I studien til Solberg og Olweus (2003) ble det også til en viss grad satt fokus på den diskriminante validiteten til de globale enkeltspørsmålene om mobbing. Men siden alle variablene var målt ved hjelp av selvrapporter var det en fare for at en del av korrelasjonene mellom mobbing og relaterte begrep skyldtes felles målemetode. Enkeltspørsmålene om mobbing ble derfor korrelert med ulike mål på psykososial tilpassing - både skalaer der en forventet en klar sammenheng, og skalaer der en ventet ingen eller svært lav sammenheng. Korrelasjonene mellom det å bli mobbet (dikotomisert) og de tre skalaene som målte internaliserende problemer (depressive symptomer, global negativ selvevaluering og sosial disintegrasjon) var signifikante og lave til moderate (r = 0,20, 0,18 og 0,30). Når det gjelder de to variablene som måler eksternaliserende problemer derimot (generell aggresjon og antisosial atferd), var korrelasjonene med det å bli mobbet tilnærmet null (r = 0,02 og 0,03). Dette funnet samsvarer godt med bildet som tegnes av mobbeofre i litteraturen. Regelbrytende atferd er ikke et typisk trekk ved barn som blir utsatt for mobbing. Men som forventet var det en klart høyere positiv sammenheng mellom det å mobbe andre og skalaene som måler generell aggresjon og antisosial atferd (r = 0,28 for begge to). Når det gjelder de tre internaliserende problemene derimot, var korrelasjonene med variabelen «har mobbet andre» svært lave (r varierte fra 0,03 til 0,06).

Globale spørsmål kombinert. De resterende studiene i tabell 5 og 6 har brukt de to globale spørsmålene om mobbing og delt barna inn i fire grupper: De som blir mobbet, de som mobber andre og de som både blir mobbet og mobber andre. Den fjerde kategorien består av barn som ikke er involvert i mobbing eller kun sjelden involvert.

Studien til Hysing et al., (2019) undersøkte søvn, mentale helseproblemer og skolekarakterer i et stort utvalg av ungdommer fra Hordaland fylke. Gruppeforskjeller (estimerte gjennomsnitt) ble analysert med ANCOVA og alder, kjønn og foreldres utdanning ble kontrollert for. Alle tre grupper som var involvert i mobbing hadde mer mentale helseproblemer, mer søvnproblemer og dårligere skolekarakterer enn gruppen som ikke var involvert i mobbing. Det fremkom likevel en del kjente forskjeller mellom de involverte gruppene. Mobbergruppen hadde langt mer atferdsproblemer (d = 1,37) enn mobbeofre (d = 0,14). Også ungdommer med doble roller hadde et høyt nivå av atferdsproblemer (d = 0,82), men lavere enn for gruppen som mobbet andre. Når det gjaldt depressive tendenser og angst var det mobbeofre som skåret høyest. Alle de tre involverte gruppene hadde mer ADHD problemer enn de som stod utenfor mobbeproblematikken, men det var ingen signifikante forskjeller mellom de involverte gruppene på dette området. Det samme mønsteret ble funnet for skolekarakterer. I denne studien hadde ikke barn med doble roller mer markerte problemer enn de to andre involverte gruppene. 

I en svensk studie av psykosomatiske helse-problemer (Beckman, Hagquist & Hellström, 2012) var hovedformålet å undersøke om det var forskjeller i risikoen for å få psykososomatiske problemer mellom tradisjonell mobbing målt ved OBVQ-R og et separat mål for digital mobbing (Smith, Mahdavi, Carvalho, Fisher, Russel, and Tippett, 2008; Slonje & Smith, 2008). Det ble ikke funnet signifikante helseforskjeller mellom tradisjonelle og digitale ofre eller mellom tradisjonelle mobbere og digitale mobbere. Men for tradisjonell mobbing basert på OBVQ-R ble det funnet forskjeller mellom involverte grupper. Mobbeofre og gruppen med doble roller hadde begge signifikant høyere nivå av helseproblemer enn mobbere. Selv om ungdommer med doble roller hadde noe større risiko for å få psykosomatiske helseproblemer enn offergruppen, var forskjellen mellom disse to gruppene ikke statistisk signifikant.

En stor internasjonal studie med data fra HBSC undersøkte forholdet mellom mobbing og et bredt spekter av ulike typer negative skoleerfaringer og oppfatninger om skolen (for eksempel elevens skoleprestasjoner, trivsel på skolen, om eleven føler seg godtatt og om elevene er vennlige og snille). Disse ble brukt til å lage en kumulativ skala av negative skoleerfaringer og oppfatninger om skolen. Studien var basert på 197 502 elever fra 40 land (Harel-Fisch et al., 2011). Studien inkluderte utvalg fra bl.a. Norge (se tabell 5), Sverige og Danmark (se tabell 6). I analysene ble den kumulative skalaen brukt til å predikere involvering i mobbing som mobbeoffer, mobber eller begge deler. Det norske utvalget bestod av 4564 elever. Analysene viste en sterk sammenheng mellom antall negative skoleerfaringer/oppfatninger og risiko for å være involvert i mobbing. Sammenhengen var sterkest i elevgruppen med doble roller. I denne gruppen var Odds Ratio (OR) 3,1 for elever med én negativ oppfatning, mens den økte til 16,6 for dem med 4 – 6 negative oppfatninger. Blant mobbeofre var det et lignende resultatmønster (OR varierte fra 1,8 til 12,2). For mobbergruppen var også sammenhengen sterk (OR varierte fra 1,7 – 5,2), men likevel klart svakere enn for de to gruppene som var blitt utsatt for mobbing. Resultatmønsteret i det danske utvalget var nokså likt det norske både for mobbere og mobbeofre. Også i det svenske utvalget var risikoen for å være involvert i mobbing sterkest for elever med 4 – 6 negative skoleoppfatninger. Det gjaldt særlig barn med doble roller (OR var 24,8). For mobbergruppen derimot, var de svenske resultatene i utakt med fleste andre land i studien. Mens OR var henholdsvis 3,0 og 4,2 i Norge og Danmark var det tilsvarende tallet 11,8 i den svenske mobbergruppen. De svært store utslagene i OR kan også ha sammenheng med at leddene som målte elevens sosiale relasjoner lå nær opp til fenomenet mobbing som skulle predikeres.

Av de inkluderte studiene i tabellene 5 og 6 er det kun den danske studien til Obermann (2011, 2013) som har samlet inn data om mobbing fra to kilder – de unge selv og deres klassekamerater. Hovedformålet med studien var å studere forholdet mellom moralsk frakobling og ulike roller i mobbing. Det var ikke signifikante forskjeller i moralsk frakobling mellom de tre gruppene involvert i mobbing basert på spørsmålene fra OBVQ-R, men det var en forskjell mellom disse tre gruppene og barn som ikke var involvert i mobbing. Det samme gjaldt rapporter fra klassekamerater. Ut ifra teori og tidligere forskning (Thornberg og Jungert, 2014; Gini, 2006) var det forventet at barn som utøver mobbing ville skåret signifikant høyere på moralsk frakobling enn mobbeofrene.

Tabell 5. Oversikt over begrepsvaliditet rapportert i de inkluderte norske studiene

Note. ¹The Empathic Responsiveness Questionnaire (Olweus & Endresen, 1998) ² CNSP, Cumulative Negative School Perceptions ³ Carney et al.,2012;
⁴ Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders (5^th ed.); ⁵ YCD, Youth Conduct Disorder (Lucas et al., 2001) ⁶ SCARED, Child Anxiety Related Emotional Disorders (Birmaher et al., 1999). ⁷ SMFQ, Short version of Moods and Feelings Questionnaire (Angold et al., 1995) ⁸ ASRS, ADHD Self-Report Scale (Kessler et al., 2005) ⁹ Registerdata fra Hordaland fylkeskommune ¹⁰ Radloff, 1977 ¹¹ GSE, Global Negative Self Evaluation (Alsaker & Olweus, 1986). ¹² Alsaker, Olweus & Dundas, 1991 i Solberg & Olweus, 2003. ¹³ Solberg & Olweus, 2003. ¹⁴ Utviklet av Olweus (Solberg & Olweus, 2003). ¹⁵ Utviklet av Olweus (Bendixen & Olweus,1999).

Spesifikke spørsmål om mobbing

Korrelasjonene mellom selvrapportskalaene fra OBVQ-R (sum av ti mobbeformer) og skalaene basert på rapporter fra klassekamerater var 0,34 for det å bli mobbet og 0,31 for det å mobbe andre (Obermann, 2011). Analysene viste også at korrelasjonene med moralsk frakobling var noe høyere for selvrapportert mobbing enn for mobbing som klassekameratene hadde observert. I en oppfølgingsstudie av elevene undersøkte Obermann (2013) sammenhengen mellom selvrapportert mobbing og mobbing basert på rapporter fra klassekamerater på to ulike tidspunkt. Korrelasjonene varierte stort sett mellom 0,20 og 0,35. For guttene var korrelasjonene noe høyere enn for jentene.

Tabell 6. Oversikt over begrepsvaliditet rapportert i de inkluderte svenske og danske studiene

Note. ¹ PSP, The PsychoSomatic Problems scale (Hagquist, 2008) ² Smith, Mahdavi, Carvalho, Fisher, Russel, and Tippett, 2008; Slonje & Smith, 2008.
 ³ TMC, Technology Mediated Communication. ⁴ Wang et al, 2009.  ⁵ CNSP, Cumulative Negative School Perceptions. ⁶ Direkte og indirekte former er brukt enkeltvis og i kombinasjon. Leddene i skalaen for gjentatt aggresjon inneholdt ikke ordet mobbing. I OBVQ-R blir det spurt om «mobbing» i en felles overskrift til de ulike formene, men i eksemplene som følger blir ikke ordet mobbing brukt. Det gjelder seks av åtte former i OBVQ-R 2001. ⁷ Nomineringsmetode: Elevene peker ut hvilke barn i klassen som er blitt mobbet/har mobbet andre. I oppfølgingsspørsmålet blir de bedt om å beskrive hvordan disse elevene er blitt mobbet/har mobbet andre. ⁸ MDS, Moral Disengagement Scale (Bandura et al., 1996).

Endringssensitivitet

Endringssensitivitet har mange ulike definisjoner der en gruppe omhandler ulike varianter av «evnen til å avdekke endringer generelt», og der forskjeller mellom intervensjoner nevnes som et eksempel på endringer som instrumentet bør kunne avdekke i tillegg til effekten av behandling (Terwee, Dekker, Wiersinga, Prummel, & Bossuyt, 2003). Instrumentet og da spesielt de globale spørsmålene om å mobbe eller å bli mobbet har vært brukt i mange evalueringsstudier av Olweusprogrammet både i Norge og i utlandet. Resultatene indikerer endringer i mobbetall etter bruk av programmet, noe som støtter at målet er sensitivt for endring på skolenivå (Havik & Ertesvåg, 2020; Olweus & Limber, 2010). Også evalueringsstudier av det finske tiltaksprogrammet KiVa knytter endringssensitivitet til endringer i forekomst på skolenivå. Forskerne bak studien antyder selv at selvrapporteringsinstrumenter kan være mer sensitive for endringer i mobbing enn et instrument basert på rapporter fra medelever (Kärnä, Voeten, Little, Poskiparta, Kaljonen et al., 2011).

Diskusjon og konklusjon

OBVQ/OBVQ-R har vært brukt i en rekke studier både nasjonalt og internasjonalt. I tillegg finnes det lignende måter å kartlegge mobbing på som helt klart har vært inspirert av OBVQ/OBVQ-R, men der det finnes variasjoner i formuleringer, svar-alternativer eller i selve definisjonen av mobbing som presenteres. I denne opp-summeringen ble det funnet til sammen 15 norske artikler (14 ulike utvalg) og 6 svenske eller danske artikler (5 ulike utvalg) som hadde anvendt OBVQ eller OBVQ-R. Noen få av disse var psykometriske studier (se f.eks. Brevik & Olweus, 2015), mens de fleste var enten store skoleundersøkelser, epidemiologiske studier eller studier i forbindelse med implementering og evaluering av Olweus-programmet. Den store norske studien fra Aksjon mot mobbing i 1983 var med blant de inkluderte studiene fordi spørreskjemaet som ble brukt hadde flere felles trekk med OBVQ/OBVQ-R. De globale spørsmålene var nokså lik de senere versjonene av skjemaet, og selv om noen av svarkategoriene var mer fingradert i den øvre enden av skalaen, var det svarkategorien «av og til» som ble brukt som nedre grenseverdi i utregningen av forekomst.

Det har ikke vært gjennomført egne normeringsstudier av OBVQ/OBVQ-R, men flere av de inkluderte norske studiene er basert på store utvalg med barn fra flere deler av landet. Forekomsttallene i tabell 3 varierte mellom studiene og med alder og kjønn på barna. Studiene dekker en lang tidsperiode på ca. 30 år (fra 1983 til 2014) og i denne perioden ble det også gjort endringer i de globale spørsmålene som kan ha påvirket forekomsten i de ulike gruppene. Det er en tendens til at eldre studier som har benyttet OBVQ fra 1986 har høyere forekomst enn studier som har benyttet en av de reviderte skjemaene fra 1996 eller 2001. I de tidlige studiene var det kategorien «av og til» som skilte mobbeofre fra dem som ikke ble mobbet. Da denne kategorien ble byttet ut med den mer presise kategorien «to eller tre ganger i måneden» er det en mulighet for at dette kan ha gitt en reduksjon i mobbetallene. Men dette utelukker ikke at det også kan ha skjedd en reell nedgang i mobbing over tid slik som Molcho og kollegaer (2009) konkluderer. Chester og kollegaer (2009) kommer til samme konklusjon og de har brukt samme skjema på tre ulike måletidspunkt.

I HBSC-studiene etter år 2000 varierte andelen som ble mobbet fra ca. 10 – 12 % for gutter og ca. 7 – 10 % for jenter (inklusive barn med doble roller). Nesten alle de inkluderte studiene om forekomst omfatter barn som er blitt mobbet. Datagrunnlaget er klart mindre for gruppen som utøver mobbing og for gruppen som både mobber og blir mobbet. Studier etter år 2000 viser at omfanget av gutter som mobber andre er ca. 8 – 11 %, mens det tilsvarende tallet for jenter er ca. 2 – 4 % (inklusive barn med doble roller). De få studiene som har data om barn som både blir mobbet og mobber andre viser at de utgjør en liten gruppe på ca. 1 – 2 % og at et stort flertall av dem er gutter. Fra og med 2007, bortsett fra 2013 – 2015, kan studier basert på OBVQ-R og de to enkeltspørsmålene om mobbing jevnføres med den årlige Elevundersøkelsen til Utdanningsdirektoratet. De omfatter svært mange elever og gir detaljert informasjon om andelen mobbeofre og mobbere fordelt på kjønn og klassetrinn. Men det er lite informasjon om elever med doble roller i de årlige publikasjonene fra Utdanningsdirektoratet. Denne gruppen er inkludert i tallgrunnlaget for både mobbeofre og for barn som mobber (se f.eks. Wendelborg, 2021).    

Når det gjelder reliabilitet er dette ikke undersøkt for de to enkeltspørsmålene om mobbing. Heller ikke i den internasjonale litteraturen er det rapportert test-retest reliabilitet for disse spørsmålene i OBVQ/OBVQ-R. Det er også få studier som har undersøkt test-retest reliabiliteten til andre mobbeinstrument, og disse har benyttet tre måneder mellom hver måling (se f.eks. Boulton, 1996). Dette er et langt tidsspenn og manglende samsvar kan derfor skyldes reelle endringer i barns rolle eller posisjon. Det er ønskelig med norske studier som undersøker test-retest reliabiliteten til begge enkeltspørsmålene om mobbing, men tidsperioden bør være kortere enn tre måneder. For eksempel brukte Achenbach og Rescorla (2001) et tidsintervall på én uke da de undersøkte reliabiliteten til testskårene fra Child Behavior Checklist (CBCL).

Til sammen fem studier (se tabell 4) hadde rapportert Cronbachs alpha for de to skalaene i skjemaet og den indre konsistensen var god for både det å ha opplevd mobbing (alpha mellom 0,80 – 0,88) samt mobbing av andre (alpha 0,77 – 0,87). Item-respons analyser for skalaen som kartlegger det å mobbe andre indikerte god presisjon spesielt for de som skåret høyt på det underliggende latente trekket (Breivik & Olweus, 2015).

Når det gjelder begrepsvaliditet, er de fleste studiene som belyser dette basert på de to enkeltspørsmålene, mens et mindre antall studier har tatt utgangspunkt i de to skalaene. I åtte av elleve studier (tabell 5 og 6) er enkeltspørsmålene fra OBVQ-R blitt knyttet opp mot andre relevante begreper, og da særlig ulike psykososiale problemer. Flere av studiene har undersøkt gruppeforskjeller mellom tre grupper av barn, de som blir mobbet, de som mobber andre og de som er i begge gruppene. Funnene viser at det å bli mobbet er assosiert med en rekke uheldige konsekvenser som dårligere psykiske helse, søvnvansker og psykosomatiske plager (Beckman et al., 2012; Bjereld et al., 2016; Hysing et al., 2019; Slaatten et al., Solberg & Olweus, 2003). Dette er i tråd med teoretiske forventninger og empirisk forskning (Kowalski, Giumetti, Schroeder & Lattanner, 2014; Gini & Pozzoli, 2013; Gini, Pozzoli, Lenzi og Vieno, 2014; Ttofi, Farrington, Lösel & Löber, 2011; Van Geel, Goemans & Vedder, 2016).  De inkluderte studiene viste også at barn som mobber andre har psykiske helseproblemer, men i mindre grad enn mobbeofre og barn med doble roller. I litteraturen blir det ofte konkludert at barn som både blir mobbet og mobber andre har ekstra store problemer (Cook et al., 2010). Dette samsvarer med funnene i studien til Harel-Fisch og kollegaer (2011) som viser at denne gruppen har høyest risiko for å bli involvert i mobbing. Denne studien hadde store utslag i Odds Ratio (OR) for alle tre grupper. Det kan ha sammenheng med at leddene som målte elevens sosiale relasjoner lå nær opp til fenomenet mobbing som skulle predikeres. I to av de inkluderte studiene var det ikke barn med doble roller som skåret signifikant høyest på de enkelte skalaene (Beckman et al, 2012; Hysing et al., 2019).

Siden begrepet mobbing er definert som en bestemt type aggressiv atferd er det forventet at det å mobbe sine jevnaldrende i oppveksten er forbundet med aggresjon generelt og med regelbrytende atferd (Cook et al., 2010, Olweus, 1992; Ttofi, Farrington & Lösel, 2012). Også studiene i denne kunnskap-soppsummeringen finner at barn som mobber skårer høyere enn andre barn på atferdsproblemer (Hysing et al., 2019), generell aggresjon og antisosial atferd (Solberg & Olweus, 2003), samt at de har en positiv holdning til det å mobbe andre (Endresen & Olweus, 2001). I studien til Endresen og Olweus ble det også funnet en svak negativ sammenheng mellom mobbing av andre og empati, noe som støttes i en systematisk oversikt (Mitsopoulou & Giovazolias, 2015). Tidligere studier har funnet at mobbere har en tendens til å koble ut vanlige moralske normer når de plager andre barn som for eks. ved å rettferdiggjøre de negative handlingene (Thornberg og Jungert, 2014; Gini, 2006; Gini, Pozzoli & Hymel, 2014). I studien til Obermann derimot ble det ikke observert signifikante forskjeller mellom de involverte gruppene. 

Siden datagrunnlaget er størst for de to enkeltspørsmålene er det viktig i videre forskning å se nærmere på begrepsvaliditeten til de to skalaene. Dette gjelder særlig skalaen som omfatter ulike måter å bli mobbet på. Ingen av studiene har undersøkt sammenhengen mellom denne skalaen og ulike psykososiale problemer. Når barn og unge skal gjøre rede for hvor ofte de er blitt kalt stygge ting, slått, sparket eller blitt ekskludert fra lek, kan det være en utfordring å skille mellom mobbing og generell aggresjon. Selv om de har fått presentert en forklaring på hva som menes med mobbing, kan det være lett å glemme dette utover i skjemaet. En svensk studie undersøkte forholdet mellom det å bli mobbet og gjentatt aggresjon fra jevnaldrende. Det ble identifisert færre ofre da to globale spørsmål som målte mobbing (blitt mobbet) ble brukt sammenlignet med et sammensatt mål basert på de spesifikke formene for aggresjon fra jevnaldrende (Hellstrøm et al., 2013). Analysene viste også at fenomenet mobbing (blitt mobbet) og gjentatt aggresjon fra jevnaldrende overlappet, men at de også hadde unike bidrag. Dette samsvarer med den etablerte forståelsen og begrepsfestingen av mobbing som en underkategori innenfor det videre begrepet aggresjon. Det bør legges til at leddene som måler gjentatt aggresjon i denne studien ikke inneholdt ordet mobbing. Vanligvis blir de spesifikke spørsmålene i OBVQ/OBVQ-R brukt til å måle mobbing. Dette fremgår også i en felles overskrift til disse spørsmålene, men i eksemplene som følger blir ikke ordet mobbing nevnt i seks av åtte mobbeformer (OBVQ-R 2001).   

Et annet viktig aspekt ved mobbing er ubalanse i styrkeforholdet mellom offer og mobber. I OBVQ/OBVQ-R får elevene en forklaring på hva som menes med mobbing i starten på skjemaet, og maktubalansen blir forklart med at «…det kan være vanskelig for den som blir utsatt å forsvare seg». Maktaspektet ved mobbing er ikke studert i noen av de inkluderte studiene. Dette er en lite utforsket problemstilling ikke bare i Norge, men også internasjonalt. Men at mobbing handler om negativ atferd som gjentar seg over tid er det liten grunn til å problematisere. Frekvensaspektet ved mobbing fremkommer tydelig i selve spørsmålene og blir dermed målt direkte. Tidsaspektet ved mobbing blir også fremhevet ved at det refereres til en bestemt tidsperiode, f.eks. «de siste månedene». Som forventet viste en av studiene (Solberg & Olweus, 2003) at det var en positiv korrelasjon mellom det globale spørsmålet (blitt mobbet) og hvor lenge mobbingen hadde vart. 

Flere studier har undersøkt sammenhengen mellom mobbing og andre mer spesifikke former for aggresjon og der resultatene indikerer en samvariasjon. Det er kun en studie (Breivik & Olweus, 2015) som har undersøkt faktorstrukturen, og resultatene indikerte støtte for én faktor (mobbe andre). Det er også bare én studie som har undersøkt sammenhengen mellom egenrapportert mobbing og mobbing observert av andre (Obermann, 2011; 2013). Resultatene indikerte middels sterke sammenhenger mellom egenrapportert mobbing og rapporter fra klassekamerater.

Oppsummert kan man si at de aktuelle studiene underbygger antakelsen om at OBVQ/OBVQ-R kartlegger fenomenet mobbing. Det gjelder både enkeltspørsmålene og de to skalaene, men datagrunnlaget til å vurdere de psykometriske egenskapene varierer. Det er behov for flere studier der forskning på de psykometriske egenskapene til OBVQ/OBVQ-R er en eksplisitt målsetting. Når OBVQ/OBVQ-R brukes i norske skoIer, blir undersøkelsen vanligvis administrert anonymt, og det samles kun inn informasjon om elevenes skole, klassetrinn og kjønn. For å kunne undersøke test-retest reliabiliteten og å sammenligne selvrapporter med andre datakilder (foreldre, lærere og klassekamerater), må det samles inn flere person-identifiserende opplysninger.

I vurderingen av validiteten til et instrument er det viktig å ta hensyn til formålet det er utviklet for. Et viktig formål med de globale spørsmålene i OBVQ/OBVQ-R er å undersøke forekomsten av mobbing i skoler og andre større enheter som kommuner, fylker og land. Selvrapportering er en effektiv måte å samle inn store datasett på. Sammenligninger av forekomst på tvers av studier er også enklere med ett generelt spørsmål enn med en skala bestående av mange ulike mobbeformer (Solberg & Olweus, 2003; Olweus, 2010). Ved å ta utgangspunkt i en bestemt frekvenskategori ved beregning av forekomst har resultatene en klar betydning og er lettere å forstå for brukerne enn en tallverdi fra en skala og et oppgitt standardavvik. Det er også enkelt for både forskere og brukere å reprodusere den samme terskelverdien i nye undersøkelser. 

Det er også viktig at de globale spørsmålene evner å fange opp endringer i forekomst av mobbing over tid. De har vært brukt i mange evalueringsstudier av Olweusprogrammet både i Norge og i utlandet. Endringer i mobbetall etter bruk av programmet tyder på at målet er sensitivt for endring på skolenivå (Havik & Ertesvåg, 2020; Olweus & Limber, 2010). I litteraturen er det ulike meninger om verdien av selvrapporteringsinstrument i målingen av mobbing, men med tanke på at mobbing kan foregå på skjulte og indirekte måter er det viktig å spørre den det gjelder direkte. Det kan ta tid før medelever, lærere og foreldre blir klar over det som foregår. Av denne grunn synes det ikke urimelig at selvrapportert mobbing er mer sensitivt for endring enn rapporter fra medelever (jf. (Kärnä, Voeten, Little, Poskiparta, Kaljonen & Salmivalli, 2011). Det er også grunn til å tro at målemetoder med spesifikke frekvenskategorier som «2 eller 3 ganger i måneden» eller «omtrent en gang i uken» er mer presis og sensitiv for endring enn kategorier som «av og til» eller «ofte».

Selv om selvrapporteringsinstrument som OBVQ/OBVQ-R er nyttige i studiet av mobbing er det viktig å samle inn data fra andre kilder også. På dette området er det et stort kunnskapshull som bør fylles. Det er også viktig å se nærmere på forholdet mellom de globale og spesifikke spørsmålene om mobbing i OBVQ-R. En svensk studie fant høyere forekomst av mobbing basert på de spesifikke spørsmålene enn på de to globale spørsmålene (blitt mobbet) som ble kombinert (Hellstrøm et al., 2013). Det var ikke urimelig siden de spesifikke spørsmålene ble brukt til å måle gjentatt aggresjon. Men det er også mulig at de konkrete eksemplene som følger etter de globale spørsmålene kan minne elevene på hendelser som de kanskje hadde glemt da de svarte på det globale spørsmålet (dvs. falske negative). En annen mulighet er at elevene kan ha glemt forklaringen på mobbing som ble gitt i begynnelsen på spørreskjemaet. Det kan i så fall bety at de spesifikke spørsmålene fanger opp aggresjon generelt og ikke bare mobbing (dvs. falske positive).

Hvilke målemodeller som egner seg best til å måle fenomenet mobbing – det å bli utsatt for mobbing og det å utøve mobbing - bør drøftes nærmere i litteraturen.  Dette valget vil ha implikasjoner for vurdering av reliabilitet og validitet. Det som kjennetegner situasjonen til et mobbeoffer, er mangel på kontroll. Det er mobberne som bestemmer når mobbingen finner sted og på hvilken måte. Av denne grunn kan det synes lite meningsfullt å se på det å bli mobbet som et latent trekk ved individet. Når det gjelder det å utøve mobbing derimot, synes refleksive målemodeller å være mer relevante (se Breivik & Olweus, 2015).

De inkluderte studiene tyder også på at de to enkeltspørsmålene egner seg til å studere gruppeforskjeller hos barn og unge som er involvert i mobbing. Ved å kombinere de to spørsmålene kan en skille ut i en egen gruppe barn som både blir mobbet og selv utøver mobbing. Det innebærer at offergruppen og mobbergruppen blir renere eller mer homogen. Flesteparten av studiene som har benyttet denne inndelingen viser at de tre gruppene har til dels ulike problemprofiler. Resultatene tyder på at denne kategoriseringen av elevene i fire grupper er meningsfull og kan brukes både til forskningsformål og i skolenes praktiske arbeid med å forebygge og stoppe mobbing. I antimobbearbeidet på skolen er det viktig at den enkelte skole og skolehelsetjenesten kan danne seg et helhetlig bilde av omfanget av mobbing i de ulike gruppene og hvordan de fordeler seg på ulike klassetrinn og på skolen som helhet. OBVQ/OBVQ-R har ikke som formål å identifisere enkeltelever som er involvert i mobbing. I tråd med den nye personvernforordningen (GDPR) skal gjennomføringen av spørreundersøkelsen også hindre indirekte identifisering av elever.

OBVQ/OBVQ-R er et av de mest brukte instrument-ene om mobbing i skolen. I den internasjonale litteraturen er det kommet klare oppfordringer om å gjennomføre flere studier av måleegenskapene til dette og andre instrument som er i bruk (Farrington, 1993; Furlong et al., 2010; Vessey et al., 2014). For å kunne svare på flere av disse utfordringene er det viktig at OBVQ/OBVQ-R blir brukt i longitudinelle studier der de samme individene kan følges opp over tid. Anonyme data på skolenivå er viktige, men har også sine helt klare begrensninger.

Oppsummert viser denne kunnskaps-oppsummeringen at reliabiliteten til de to enkeltspørsmålene om mobbing ikke er undersøkt, men for de to skalaene er reliabiliteten god,
estimert i form av Cronbachs alpha. Det foreligger ikke egne norske normer, men flere svært store studier er gjennomført med representative utvalg der forekomsten av mobbing er rapportert for de to globale enkeltspørsmålene. Når det gjelder begrepsvaliditeten til de to enkeltspørsmålene er det gjort en rekke studier som underbygger at de måler fenomenet mobbing - både det å bli mobbet samt å mobbe andre. Også studiene av skalaene tyder på at de måler fenomenet mobbing, men datagrunnlaget der er mindre enn for de globale
spørsmålene. Skalaen som måler mobbing av andre er bedre belyst enn den som måler det å bli mobbet.

Vurdér og oppgi mulige interessekonflikter

Mona E. Solberg er involvert i forskning og utvikling av Olweusprogrammet ved RKBU Vest, men har ingen kommersielle interesser knyttet til Olweus-programmet. Monica Martinussen erklærer herved at hun ikke har noen interessekonflikter.

Takk til

Vi takker fagfellene for gode innspill til artikkelen.