Måleegenskaper ved den norske versjonen av Health of the Nation Outcome Scales for Children and Adolescents (HoNOSCA)

Innledning

Health of the Nation Outcome Scales for Children and Adolescents (HoNOSCA) ble utviklet av forskere fra University of Manchester, University of Liverpool, the British Department of Health og Royal College of Psychiatrists Research Unit (CRU) på grunnlag av et tilsvarende instrument for voksne: the Health of the Nation Outcome Scales (HoNOS). HoNOSCA er et bredt mål for barn og unges psykiske problemer og symptomer. Den norske versjonen er en oversettelse av den siste britiske versjonen som er fra 1998 (Gowers  et al., 1998). Den måler atferd, problemer, symptomer og sosial fungering og er laget for å evaluere behandlingstiltak for grupper av pasienter ved klinikker i psykisk helsevern for barn og unge. Den engelske versjonen av HoNOSCA fra 1998 ble publisert i British Journal of Psychiatry i 1999 og oversatt til norsk av Ketil Hanssen-Bauer (ved Regionsenter for barn og unges psykiske helse (RBUP), helseregion Øst og Sør) i 2001. Den norske versjonen er fritt tilgjengelig på http://www.r-bup.no

HoNOSCA består av 15 problemskalaer som hver inneholder en beskrivelse av hva som skal skåres og eksempler på hvert trinn av alvorlighetsgrad som følger en felles 5-punkts skala fra 0 (ikke et problem) til 4 (alvorlig til svært alvorlig problem). 13 av de 15 vurderinger er oppsummert til totalskår som et uttrykk for klinisk alvorlighetsgrad. HoNOSCA er en klinikerskåring.

Fra Storbritannia er det rapportert at HoNOSCA er et godt kvantitativt mål for klinisk alvorlighetsgrad med tilfredsstillende endringssensitivitet, god inter-rater reliabilitet og god validitet.

Metode

Vi søkte etter dokumentasjon på testenes psykometriske egenskaper i databasene Norart, BIBSYS, SveMed+, Cochrane Library, PsycINFO, Medline og Embase. Søkedato: 23.05.2011. Søkestrategien er tilgjengelig på http://www.r-bup.no/CMS/ptb.nsf/pages/honosca. Vi kontaktet også førsteforfattere av inkluderte artikler, samt oversetterne av HoNOSCA, for å identifisere dokumentasjon som eventuelt ikke ble fanget opp av det systematiske søket.

Vi inkluderte alle publikasjoner av studier som har undersøkt og rapportert minst ett av følgende i skandinaviske utvalg:

• reliabilitet: indre konsistens, test-retest, interrater og endringssensitivitet
• validitet: samsvar med liknende testskårer, samsvar med referansestandard eller annet kriterium, og/eller faktorstruktur

I tillegg, og kun for norske versjoner av HONoSCA, inkluderte vi publikasjoner som rapporterte gjennomsnittsskårer og/eller forekomster for henholdsvis generelle populasjoner og kliniske undergrupper.

 To forskere gikk gjennom sammendragene til alle identifiserte publikasjoner, uavhengig av hverandre, etter at dubletter var fjernet. Alle publikasjoner som kunne virke relevante ble bestilt inn i fulltekst, og prosessen over ble gjentatt for fulltekstrapportene.

To forskere vurderte normering, validitet og reliabilitet, uavhengig av hverandre, ved hjelp av en tilpasset versjon av Test review form and notes for reviewers (EFPA 2008).

Resultater

Litteratursøk

Søk etter dokumentasjon av psykometriske egenskaper til HoNOSCA i nordiske utvalg resulterte i seks referanser fra Skandinavia, en fra Danmark og fem fra Norge. Alle seks ble vurdert som relevante, bestilt i fulltekst og inkludert som vurderingsgrunnlag (Bilenberg, 2003; Hanssen-Bauer, Aalen, Ruud, Heyerdahl, 2007a; Hanssen-Bauer, Gowers, Aalen, Bilenberg, Brann, Garralda, Merry, Heyerdahl, 2007b; Hanssen-Bauer, Langsrud, Kvernmo, Heyerdahl, 2010; Hanssen-Bauer, Heyerdahl, Hatling, Jensen, Olstad, Stangeland, Tinderholt, 2011; Hanssen-Bauer, 2011).

De fem norske inkluderte publikasjonene rapporterte resultater fra fire studier hvor HoNOSCA inngikk som måleinstrument: en norsk reliabilitetsstudie basert på 20 vignetter (169 skårere) og 30 pasienter (3 skårere); en tverrnasjonal (Norge og Danmark inkludert) reliabilitetsstudie basert på 20 vignetter (30 skårere, totalt fem land); en valideringsstudie med ASEBA spørreskjemaer (153 pasienter); og en prospektiv klinisk studie basert på 192 pasienter innlagt i ungdomspsykiatriske akuttavdelinger. En dansk prospektiv valideringsstudie som sammenlignet HoNOSCA med Global Assessment of Psychosocial Disability (GAPD) basert på 173 pasienter ble også inkludert.

Reliabilitet

Reliabilitet ble beregnet som norsk (ICC) i to studier basert på 20 pasientvignetter (de samme vignettene i begge studiene). I den norske studien deltok 169 klinikere fra 10 BUP-klinikker. I en understudie av denne ble inter-rater reliabilitet (IRR) av pasientvurdering sammenlignet med IRR av vignettvurderinger. I en tverrnasjonal studie mellom Storbritannia, Australia, New Zealand, Danmark, og Norge med seks HoNOSCA-erfarne klinikere fra hvert land. IRR for enkeltskalaer varierte mellom utilstrekkelig (ni skalaer) til utmerket (3 skalaer) i den norske studien. Totalskår hadde god inter-rater reliabilitet (Tabell 1).

Validitet

Samtidig validitet har blitt undersøkt i en norsk studie som sammenlignet HoNOSCA-skåringer med svar på ASEBA spørreskjemaer (CBCL, TRF – begge med N = 153 og YSR med N = 75) og en norsk studie og en dansk studie gir henvisninger til kriterievaliditet og endringssensitivitet.

HoNOSCA totalskår og ni av de 15 enkeltskalaene i HoNOSCA ble sammenlignet med relevante skalaer eller kombinasjoner av item i ASEBA spørreskjema besvart av foreldre (CBCL), lærere (TRF) eller ungdom selv (YSR) i et norskt utvalg fra poliklinikker i psykisk helsevern for barn og unge (BUP) (Hanssen-Bauer et al., 2010). HoNOSCA totalskår korrelerte moderat med CBCL, TRF og YSR total problemskår. HoNOSCAs Emosjonelle symptomer korrelerte moderat med ASEBAs

Internaliserende problemer (CBCL = 0,43; TRF = 0,28; YSR = 0,52) og HoNOSCAs Forstyrrende, antisosial eller aggressiv atferd korrelerte moderat med ASEBA’s Externaliserende problemer (CBCL = 0,62; TRF = 0,46; YSR = 0,46). ASEBAs Somatiske problemer korrelerte lavt med HoNOSCAs Psykosomatiske problemer (CBCL = 0,25; TRF = 0,21; YSR = 0,12) og ikke signifikant med HoNOSCA Physical illness, disability. Korrelasjoner mellom andre sammenlignbare skalaer varierte mellom 0,61 (Drug or alcohol misuse og Overactivity or attention problem) og 0,21 (Hallucinations, delusions) for CBCL; mellom 0,58 (Overactivity or attention problem) og 0,03 (Hallucinations, delusions) for TRF; og mellom 0,63 (self-injury) and 0,24 (Peer relationship problem) for YSR.

Foreldrevurderingen med CBCL viste andel av forklart varians i korresponderende HoNOSCA skala mellom 0,48 (Disruptive, aggressive problem) og 0,10 (Overactivity or attention problem).

I det danske materialet var korrelasjonene på r = 0,62–0,66 mellom HoNOSCA totalskår og Global Assessment of Psychosocial Disability (GADP). GAPD måler psykolsosial funksjonssvikt og er en indikator på alvorlighetsgrad av psykiske problemer. HoNOSCA profilen varierte meningsfullt mellom pasienter med forskjellige diagnoser. Pasienter med en komorbid diagnose hadde signifikant høyere HoNOSCA totalskår enn pasienter uten komorbid diagnose (Bilenberg, 2003). Basert på en global klinikervurdering var 101 av 173 danske pasienter bedret etter tre måneder med signifikant reduksjon av HoNOSCA totalskår. I den norske studien var nesten alle HoNOSCA skalaene (uten Scholastic or language problem, Physical illness, disability og Self care, independence) og totalskår signifikant lavere ved utskrivning enn ved inntak til ordinær behandling ved ungdomspsykiatriske akuttavdelinger (døgnbehandling).

Diskusjon og konklusjon 

Dokumentasjonen av validitet og reliabilitet for den norske HoNOSCA versjonen er god men bare basert på studier av én hovedforsker. Flere av disse studiene er gjort når HoNOSCA brukes i vanlig spesialisthelsetjeneste som en målemetode for barn og unges atferd, problemer, symptomer og sosial fungering. Resultater viser at norsk HoNOSCA har gode psykometriske egenskaper, spesielt akseptabel til god inter-rater reliabilitet, god endringssensitivitet, og god samtidig kriterievaliditet.

Referanser

HoNOSCA