Måleegenskaper ved den norske versjonen av Eyberg Child Behavior Inventory (ECBI)

Innledning

Eyberg Child Behavior Inventory (ECBI) ble utviklet på slutten av 70-tallet i USA (Eyberg & Ross, 1978) som et kartleggingsverktøy for å avdekke atferdsproblemer hos barn og unge. ECBI ble oversatt til norsk i 1999 av Willy-Tore Mørch, Universitetet i Tromsø, i forbindelse med evalueringen av foreldreveiledningsprogrammet De Utrolige Årene. ECBI er oversatt til flere språk, blant annet også til svensk (Axberg, Hansson & Broberg, 2008) og til dansk ved Charlotte Horsted og Mette Birk-Olsen ved CAST, Syddansk Universitet Odense. Erfaringene med bruk av den danske oversettelsen er foreløpig ikke publisert. Man må ha avtale (lisens) med Psychological Assessment Resources Inc. (PAR) i USA for å kjøpe og bruke ECBI.

ECBI er standardisert for foreldre med barn i alderen 2 til 16 år. Den kan anvendes til screening i helsefremmende og forebyggende virksomhet, klinisk og til forskningsformål. Det tar 10-15 minutter å fylle ut ECBI for den voksne. ECBI inneholder 36 ledd som skåres på to skalaer, en intensitetsskala og en problemskala. Intensitetsskalaen måler frekvensen av utfordrende atferd hos barnet på en Likert skala fra 1 (aldri) til 7 (alltid). Eksempler er ”slåss med søsken” og ”krangler med foreldrene om regler”. Med ECBI problemskalaen spørres primære omsorgsgivere om de samme 36 formene for atferd representerer et problem. Disse spørsmålene besvares med ja/nei. Skårene på intensitetsskalaen varierer fra 36 til 252, mens problemskalaen går fra 0 til 36. Skårene på intensitetsskalaen bidrar til å vurdere barnets atferd, mens skårene på problemskalaen bidrar til å vurdere hvilke utfordringer barnets atferd representerer for foreldre eller andre primære omsorgsgivere. Svarene summeres opp i to totalskårer, henholdsvis ECBI intensitetsskala og ECBI problemskala.

Resultater fra flere titalls internasjonale studier støtter reliabiliteten og validiteten knyttet til ECBI (se f.eks Funderburk, Eyberg, Rich & Behar, 2003; Gross, Fogg, Young, Cowell, Sivan & Richardson,  2007; Robinson, Eyberg & Ross, 1980; Burns, Patterson, Nussbaum & Parker, 1991). Flere internasjonale studier har undersøkt både indre konsistens og test-retest reliabilitet for instrumentet med gode resultater (Funderburk et al., 2003; Gross, et al, 2007; Robinson, et al., 1980). Eksempelvis var Cronbachs alpha 0,93 for intensitetsskalaen og 0,91 på problemskalaen basert på et normalutvalg amerikanske barn i alderen 2 til 17 år (N = 1384) (Burns, et al., 1991). Tilsvarende var resultatene 0,94 og 0,92 for skalaene basert på et utvalg 682 amerikanske barn med ulik etnisk bakgrunn (Gross et al., 2007). ECBI’s test-retest reliabilitet er undersøkt i utenlandske studier som har vist test-retestkoeffisienter på r = 0,75 for både intensitetsskalaen og problemskalaen (Gross, et al, 2007; Robinson, et al., 1980). Internasjonale studier har ikke påvist kjønnsforskjeller, men både i den norske og den svenske normstudien fant man at gutter skåret signifikant høyere enn jenter på intensitetsskalaen og problemskalaen (Reedtz et al., 2008; Axberg et al., 2008). I både norske og internasjonale studier er det avdekket signifikante aldersforskjeller, og den norske studien presenterte derfor data for de ulike aldersgruppene samt for jenter og gutter separat (Reedtz, Bertelsen, Lurie, Handegård, & Mørch, 2008). Generelt avtar gjennomsnittsskårene på begge skalaene med økende alder på barnet. Det er også presentert grenseverdier (cut-off) for 90. prosentilen, som kan brukes til å identifisere de barna som har behov for behandling. Denne grenseverdien er både basert på anbefalinger fra opprinnelsesmiljøet (Robinson, Eyberg & Ross, 1980) og på resultater fra en norsk klinisk studie (N = 127) der barna også ble kartlagt ved hjelp av Kiddie-Sads, og der man fant at barn med skårer over den 90. prosentil også ble diagnostisert med atferdsproblemer med Kiddie-Sads (Larsson, Fossum, Clifford, Drugli, Handegard & Mørch, 2009).  Den norske normstudien viste at gjennomsnittsskårene for det norske utvalget var lavere enn for det opprinnelige amerikanske. Det er usikkert om dette indikerer en lavere forekomst av atferdsproblemer i Norge enn i USA, eller om norske foreldre har en større toleranse for problematferd.

Metode

Vi søkte etter dokumentasjon på testenes psykometriske egenskaper i databasene Norart, BIBSYS, SveMed+, Cochrane Library, PsycINFO, Medline og Embase. Søkedato: 23.05.2011. Søkestrategien er tilgjengelig på http://www.r-bup.no/CMS/ptb.nsf/pages/ecbi. Vi har også hatt kontakt med førsteforfattere av inkluderte artikler, samt oversetterne av ECBI, for å identifisere dokumentasjon som eventuelt ikke ble fanget opp av det systematiske søket.

Vi inkluderte alle publikasjoner av studier som har undersøkt og rapportert minst ett av følgende i skandinaviske utvalg:

• normdata for testen
• reliabilitet: indre konsistens, test-retest, interrater og endringssensitivitet
• validitet: samsvar med liknende testskårer, samsvar med referansestandard eller annet kriterium, og/eller faktorstruktur

I tillegg, og kun for norske versjoner av ECBI, inkluderte vi publikasjoner som rapporterte gjennomsnittsskårer og/eller forekomster for henholdsvis generelle populasjoner og kliniske undergrupper.

To forskere gikk gjennom sammendragene til alle identifiserte publikasjoner, uavhengig av hverandre, etter at dubletter var fjernet. Alle publikasjoner som kunne virke relevante ble bestilt inn i fulltekst, og prosessen over ble gjentatt for fulltekstrapportene.

To forskere vurderte normering, validitet og reliabilitet, uavhengig av hverandre, ved hjelp av en tilpasset versjon av Test review form and notes for reviewers (EFPA 2008).

Resultater

Litteratursøk

Søket etter dokumentasjon for de psykometriske egenskapene til ECBI på norsk resulterte i 13 referanser, hvor av 12 virket relevante og ble bestilt i fulltekst. Til sammen 10 av disse 12 ble inkludert i denne gjennomgangen. To av de 12 publikasjonene oppfylte ikke inklusjonskriteriene og ble ekskludert da de ikke inneholdt kvantitative resultater for ECBI (Drugli, Clifford, & Larsson, 2008; Fossum, Drugli, Handegård, & Mørch, 2010). I tillegg foreslo vi to publikasjoner som også ble inkludert (Drugli, Larsson, Fossum, & Mørch, 2010; Reedtz, Handegård, & Mørch, 2011).

Databasesøket etter dokumentasjon for de psykometriske egenskapene til ECBI på svensk og dansk resulterte i to referanser, hvorav én ble gjennomgått i fulltekst (Axberg et al., 2008).

De 12 inkluderte publikasjonene rapporterte resultater fra fire ulike studier hvor enten ECBI inngikk som måleinstrument, eller det var gjennomført studier for å undersøke testens psykometriske egenskaper. De fleste artiklene (8 av 12) var hentet fra evalueringen av tiltaket ”De Utrolige årene” (DUÅ), og én artikkel var hentet fra en utprøving av en kortere utgave av foreldretreningsprogrammet i DUÅ som anvendes forebyggende (Reedtz, et al., 2011).  En artikkel omhandlet rekruttering av etniske minoriteter til et annet foreldretreningsprogram (PMTO) (Bjørknes, Jakobsen, Nærde, 2011), mens den siste studien var en normering av ECBI gjennomført i flere store grupper skolebarn rekruttert i Midt- og Nord-Norge (Reedtz & Bertelsen, 2001; Reedtz et al., 2008). En oversikt over inkluderte studier er presentert i Tabell 1.

Middelverdier i undergrupper

 Gjennomsnittsverdier for ulike subgrupper er presentert i Tabell 2. Uten å ha foretatt formelle signifikanstester på forskjellene mellom disse gruppene og den større normgruppen ser det ut til at barn henvist for adferdsproblemer (se f.eks Fossum, 2007) eller der foreldrene selv velger å delta i foreldretreningsprogrammer (Bjørnknes et al., 2011; Reedtz et al., 2011), har noe høyere gjennomsnittsskårer på begge ECBI skalaer sammenlignet med normeringsutvalget (Reedtz et al, 2008). Det foreligger signifikante kjønnsforskjeller i normeringsutvalget der gutter skårer noe høyere enn jentene (Reedtz, et al., 2008) men det er ikke påvist kjønnsforskjeller i en gruppe barn som er henvist for adferdsforstyrrelser (Fossum et al., 2007).

Tabell 2. Gjennomsnittsverdier (M) og standardavvik (SD) for ulike subgrupper

Note: Fossum et al., (2007) og Fossum et al., (2008) er basert på samme utvalg av barn/foreldre.

Normer

En større norsk normeringsstudie er gjennomført med barn i alderen 4-12 år fra Midt- og Nord-Norge. Det var ikke signifikante forskjeller i gjennomsnittskårene (Reedtz, et al. 2008) mellom de ulike byene og områdene som inngikk i utvalget. Hovedresultatene er presentert i Tabell 3, mens normer for de ulike aldergruppene og begge kjønn er presentert i den aktuelle artikkelen (Reedtz, et al. 2008) og på nettsiden dua.uit.no.

Validitet

Det er gjennomført en eksplorerende faktoranalyse for å undersøke om intensitetsskalaen består av én eller flere dimensjoner som antydet i enkelte amerikanske studier (Burns & Patterson, 1991; Weis, Lovejoy & Lundahl, 2005). Analysene ble utført på et delutvalg av normeringsgruppen (N = 797) hentet fra Tromsø og Trondheim (alder 4-8 år), og gav støtte for tre-faktor løsning som tidligere antydet hos Burns og Patterson (1991). De tre underskalaene var ”Oppositional Behaviour”, ”Conduct Disorder” og ”ADHD”.   Det har likevel ikke vært vanlig å anvende annet enn en samlet sumskåre for intensitetsskalaen i klinisk bruk.

Sammenhengen mellom de to ECBI-skalaene og tre relevante underskalaer i CBCL (hhv Inattention, Aggression & Delinquency) har også vært undersøkt. Korrelasjonene var beregnet for et normalutvalg barn (N = 641) og var generelt høye, median 0,53 (f.eks var laveste r mellom ECBI intensitetsskårer og CBCL (Delinquency) skårer på 0,43 og høyeste r var på 0,73 mellom ECBI intensitetsskårer og CBCL (Inattention) skårer (Reedtz & Bertelsen, 2001). I tillegg var det forventede gruppeforskjeller mellom kliniske grupper (se f.eks Larsson, et al., 2006) og normalutvalg (Reedtz et al., 2008) samt at det er endringer i skårene i forventet retning etter avsluttet behandling – noe som også støtter testens begrepsvaliditet (Larsson et al., 2006; Reedtz, et al., 2011).

Reliabilitet

Indre konsistens i form av Cronbachs alpha er rapportert i alle de fire studiene. Disse må sies å være svært gode til utmerkede både for kliniske utvalg og for normalbefolkningen. Resultatene fra studiene er presentert i Tabell 4.

Diskusjon og konklusjon

Den tilgjengelige dokumentasjonen fra Norge gir støtte til at testen har svært god reliabilitet i form av indre konsistens, og det er i tillegg publisert norske normer basert på et representativt utvalg av barn i aldersgruppen 4 – 12 år. Det foreligger noe evidens som styrker instrumentets begrepsvaliditet i form av høye korrelasjoner med andre skalaer som også kartlegger adferdsproblemer (CBCL) i tillegg til at man finner forventede gruppeforskjeller, eksempelvis mellom barn henvist for adferdsproblemer og barn uten slike problemer. Det vil være ønskelig med ytterligere studier som underbygger testens begrepsvaliditet og studier som bidrar til å etablere kliniske grenseverdier (cut-off) med tanke på å anvende testen til diagnostisering. Det er for tiden pågående et samarbeidsprosjekt mellom forskere på Atferdssentret og RKBU Nord der formålet er å undersøke instrumentets faktorstruktur som et ledd i å undersøke begrepsvaliditeten til testen.

Referanser