Innledning
Brown ADD Scales for Children and Adolescents (3-7 år) (Brown, 1996, 2001) er et instrument som kartlegger et bredt spekter av ADHD-symptomer, samt funksjonsnedsettelse i eksekutive funksjoner som antas å være relatert til ADHD. Instrumentet er utviklet av Tomas E. Brown, og det foreligger en offisiell norsk oversettelse som er tilgjengelig fra Pearson Assessment (Brown, 2005). Det anbefales her at instrumentet benyttes som et intervju med foreldre/foresatte, men det kan brukes som et spørreskjema når det administreres til skole-/førskolelærere (Brown, 1996, 2001).
Brown ADD Scales for Children and Adolescents inneholder 44 ledd som er organisert i seks områder som ifølge Browns modell utgjør kjerneproblemet i ADHD: 1) Organisere, prioritere og komme i gang med arbeid, 2) Fokusere, opprettholde og skifte oppmerksomhet, 3) Aktivitetsnivå, energi og bearbeidingshastighet, 4) Frustrasjonstoleranse og regulering av følelser, 5) Arbeidsminne og gjengivelse, 6) Kontroll og selvregulering. Skårene på leddene summeres for hvert av de seks områdene, råskåre for ADD Uoppmerksomhet oppnås ved å summere råskårene for område 1-5, og råskåre for ADD Kombinert oppnås ved å summere råskårene for ADD Uoppmerksomhet sammen med skårer for område 6 (Brown, 2005). Tolkning av testen foregår i to trinn: 1) tolkning ut i fra klinisk grenseverdi, og 2) tolkning av ADD profilen.
Normene for instrumentet er basert på et representativt utvalg av ca. 400 amerikanske barn (Brown, 1996, 2001). Utvalget er stratifisert på kjønn, rase/etnisitet og foreldres utdanningsnivå. De kliniske grenseverdiene er basert på et utvalg av 32 barn i alderen 3-7 som hadde en bekreftet ADHD diagnose og som ble matchet med en kontrollgruppe fra normutvalget bestående av 35 barn uten en slik diagnose. Det er ikke foretatt standardisering eller systematiske utprøvinger i Norge, og i det norske manualsupplementet står det beskrevet at resultatene dermed må tolkes med forsiktighet (Brown, 2005).
Metode
Vi søkte etter dokumentasjon på testenes psykometriske egenskaper i databasene Norart, BIBSYS, SveMed+, Cochrane Library, PsycINFO, Medline og Embase. Søkedato: 04.08.2011. Søkestrategien er tilgjengelig på http://www.r-bup.no/CMS/ptb.nsf/pages/brown-add-scales-3-7. Vi kontaktet også førsteforfattere av inkluderte artikler, samt oversetterne av Brown ADD, for å identifisere dokumentasjon som eventuelt ikke ble fanget opp av det systematiske søket.
Vi inkluderte alle publikasjoner av studier som har undersøkt og rapportert minst ett av følgende i skandinaviske utvalg:
- normdata for testen
- reliabilitet: indre konsistens, test-retest, interrater og endringssensitivitet
- validitet: samsvar med liknende testskårer, samsvar med referansestandard eller annet kriterium, og/eller faktorstruktur
I tillegg, og kun for norske versjoner av Brown ADD, inkluderte vi publikasjoner som rapporterte gjennomsnittsskårer og/eller forekomster for henholdsvis generelle populasjoner og kliniske undergrupper.
To forskere gikk gjennom sammendragene til alle identifiserte publikasjoner, uavhengig av hverandre, etter at dubletter var fjernet. Alle publikasjoner som kunne virke relevante ble bestilt inn i fulltekst, og prosessen over ble gjentatt for fulltekstrapportene.
To forskere vurderte normering, validitet og reliabilitet, uavhengig av hverandre, ved hjelp av en tilpasset versjon av Test review form and notes for reviewers (EFPA 2008).
Resultater
Litteratursøk
Det systematiske litteratursøket etter dokumentasjon av de psykometriske egenskapene til Brown Attention-Defict Disorder Scales for Children and Adolescents på norsk resulterte i ett treff, men denne publikasjonen ble ekskludert da den manglet relevante data (Dige & Wik, 2005). Søket på dansk og svensk resulterte i fire referanser (Dige & Wik, 2005; Johnson, Östlund, Fransson, Kadesjö, & Gillberg, 2009; Morsing, Asard, Ley, Stjernqvist, & Marsal, 2011; Ryden, Johansson, Blennow, & Landen, 2009), hvorav en overlappet med søket på norsk (Dige & Wik, 2005). Til sammen ble to artikler vurdert i fulltekst (Morsing, et al., 2011; Ryden, et al., 2009). Ingen av artiklene tilfredsstilte inklusjonskriteriene. Henvendelser til rettighetsinnehaver førte ikke til ytterligere relevante publikasjoner.
Diskusjon og konklusjon
Ingen av de identifiserte publikasjonene tilfredsstilte inklusjonskriteriene. De psykometriske egenskapene til den norske oversettelsen av Brown Attention-Defict Disorder Scales for Children and Adolescents 3-7 år, kunne ikke vurderes.
Referanser
Brown, T. E. (1996, 2001). Brown attention-deficit disorder scales. San Antonio: The Psychological corporation.
Brown, T. E. (2005). Brown attention-deficit disorder scales: for children and adolescents.Norsk manualsupplement. (T. M. Anderssen, Trans.). Stockholm: Psykologiförlaget.
Dige, N., & Wik, G. (2005). Adult Attention Deficit Hyperactivity Disorder Identified by Neuropsychological Testing. International Journal of Neuroscience, 15, 169-183.
European Federation of Pscyhologist Association (EFPA). (2008). EFPA Review model for the description and evaluation of psychological tests: Test review form and notes for reviewers (3.42 ed.): EFPA.
Johnson, M., Östlund, S., Fransson, G., Kadesjö, B., & Gillberg, C. (2009). Omega-3/omega-6 fatty acids for attention deficit hyperactivity disorder: A randomized placebo-controlled trial in children and adolescents. Journal of Attention Disorders, 12, 394-401.
Morsing, E., Asard, M., Ley, D., Stjernqvist, K., & Marsal, K. (2011). Cognitive function after intrauterine growth restriction and very preterm birth. Pediatrics, 127(April-e88).
Ryden, E., Johansson, C., Blennow, K., & Landen, M. (2009). Lower CSF HVA and 5-HIAA in bipolar disorder type 1 with a history of childhood ADHD. Journal of Neural Transmission, 116(January-1674).
