Måleegenskaper ved den norske versjonen av ADHD Rating Scale IV, Skoleversjon (ADHD-RS-IV Skole)

Innledning

ADHD Rating Scale, versjon IV (ADHD-RS-IV), ble utviklet av DuPaul, Anastopoulos, Power, Murphy, og Barkley (1994) for å møte behovet for nye kartleggingsinstrumenter for ADHD som oppstod i etterkant av revisjonen av de diagnostiske kriteriene som kom med DSM-IV (American Psychiatric Association, 1994). Kartleggingsverktøyet fins i en hjemmeversjon og en skoleversjon, som først ble gjort tilgjengelig i to publikasjoner om testenes psykometriske egenskaper (Dupaul et al., 1998 (ADHD-RS-IV Hjemme); Dupaul et al., 1997 (ADHD-RS-IV Skole), og senere publisert i bokformat (Dupaul, Power, Anastopoulos, & Reid, 1998). Opphavet til den norske oversettelsen er at ADHD-RS-IV ble distribuert av Russel Barkley under et foredrag i Oslo 20-21. august 1996, hvor tillatelse til oversettelse og bruk ble gitt (Kvilhaug et al., 1998). Den norske oversettelsen er publisert i boken «AD/HD: Et verktøy for kartlegging av barn og ungdom» (Kvilhaug et al., 1998). Tillatelse til å kopiere kartleggingsverktøyene gis til kjøper av boken kun for personlig bruk.

ADHD-RS-IV omfatter de 18 symptomene for ADHD som er beskrevet i DSM-IV (APA, 1994) og kan gi en kombinert skåre, samt separate skårer for Hyperaktivitet-impulsivitet og Uoppmerksomhet.

Kartleggingsverktøyet tar under 20 minutter å fylle ut, og ADHD-RS-IV Skole skal besvares av lærere. Skjemaet består av 18 påstander som besvares med referanse til hvor hyppig atferden som blir beskrevet i påstanden inntreffer (med alternativene Aldri/sjelden, Noen ganger, Ofte, og Veldig ofte).  Instrumentet kan gi tre skårer: en totalskåre (summen av alle 18 leddene), en uoppmerksomhetsskåre (summen av oddetallsledd) og en skåre for impulsivitet/hyperaktivitet (summen av partallsledd). Skårer regnes som klinisk signifikante dersom de er 1.5 standardavvik over gjennomsnittet for kjønn og alder (Kvilhaug et al., 1998).

ADHD-RS-IV er normert for bruk i alderen 5-18 i et representativt amerikansk utvalg (DuPaul et al., 1998; DuPaul et al., 1997) og de samme normene er oppgitt i den norske oversettelsen (Kvilhaug, 2007). Videre analyser av de amerikanske normative dataene fra ADHD-RS-IV Skole viste betydelige krysskulturelle forskjeller både i skårer og faktorstruktur (Reid et al., 1998).

ADHD-RS-IV samsvarer med de diagnostiske kriteriene for ADHD, og dersom den skal brukes til å diagnostisere må den benyttes av helsepersonell med slik kompetanse (lege eller psykolog).

Metode

Vi søkte etter dokumentasjon på testenes psykometriske egenskaper i databasene Norart, BIBSYS, SveMed+, CRIStin.no, Cochrane Library, PsycINFO, Medline, Embase og PubMed. Søkedato: 03.02.2011. Søkestrategien er tilgjengelig på http://www.r-bup.no/CMS/ptb.nsf/pages/adhd-rs-iv-skole. Vi kontaktet også førsteforfattere av inkluderte artikler, samt oversetterne av ADHD-RS-IV, for å identifisere dokumentasjon som eventuelt ikke ble fanget opp av det systematiske søket.

Vi inkluderte alle publikasjoner av studier som har undersøkt og rapportert minst ett av følgende:

• normdata for testen i et norsk utvalg
• reliabilitet: indre konsistens, test-retest, interrater og endringssensitivitet i skandinaviske utvalg
• validitet: samsvar med liknende testskårer og samsvar med referansestandard eller annet kriterium i skandinaviske utvalg

I tillegg, og kun for norske versjoner av ADHD-RS-IV, inkluderte vi publikasjoner som rapporterte gjennomsnittsskårer og/eller forekomster for henholdsvis generelle populasjoner og kliniske undergrupper.

To forskere gikk gjennom sammendragene til alle identifiserte publikasjoner, uavhengig av hverandre, etter at dubletter var fjernet. Alle publikasjoner som kunne virke relevante ble bestilt inn i fulltekst, og prosessen over ble gjentatt for fulltekstrapportene.

To uavhengige forskere vurderte normering, validitet og reliabilitet ved hjelp av en tilpasset versjon av Test review form and notes for reviewers (EFPA 2008).

Resultater

Litteratursøk

Det systematiske litteratursøket etter dokumentasjon av de psykometriske egenskapene til ADHD-RS-IV Skole på norsk resulterte i 22 treff, hvorav 21 publikasjoner ble bestilt inn og vurdert for inklusjon i fulltekst. Vi ekskluderte sju publikasjoner som manglet relevante norske data (Bathen et al., 2009; Gorman et al., 2010; Hazell et al., 2006; Nøvik et al., 2006; Plessen et al., 2006; Preuss et al., 2006; Steinhausen et al., 2006), seks som hadde brukt enn annen test enn ASHD-RS-IV (Buitelaar et al., 2004; Endresen, 1988; Halmøy, Fasmer, Gillberg, & Haavik, 2009; Ribases et al., 2009; Willcutt et al., 2007; Zeiner, 1997), fire som kun rapporterte data fra ADHD-RS-IV Hjemme (Indredavik et al., 2005; Indredavik et al., 2010; Skranes et al., 2007; Zhang, Faries, Vowles, & Michelson, 2005) og én som brukte en tidligere versjon av ADHD-RS-IV (Slinning, 2004).

Tre publikasjoner som møtte inklusjonskriteriene våre ble inkludert (Egeland, Johansen, & Ueland, 2010; Indredavik, Brubakk, Romundstad, & Vik, 2007; Indredavik et al., 2004). Henvendelser til førsteforfatterne av de inkluderte publikasjonene førte ikke til inklusjon av ytterligere relevante publikasjoner.

De tre inkluderte publikasjonene omfattet én artikkel fra en kohortstudie om barn med svært lav fødselsvekt, én artikkel fra en tverrsnittstudie om barn med og uten ADHD og én artikkel fra en populasjonsbasert kohortstudie (Tabell 1).  Artiklene fra kohortstudien om barn med svært lav fødselsvekt rapporterte dessuten data fra den samme populasjonsbaserte kohortstudien som Indredavik (2007). Data fra ett og samme utvalg ble altså rapportert i flere artikler. Vi har valgt å kun gjengi ett datasett for hvert utvalg.

Tabell 1. Inkluderte studier  

Svenske og danske versjoner av ADHD-RS-IV Skole

Vi søkte også etter publikasjoner fra svenske og danske utvalg, og inkluderte to danske psykometristudier (Poulsen, Jorgensen, Dalsgaard, & Bilenberg, 2009; Szomlaiski et al., 2009). Begge brukte både hjemme- og skoleversjonen, og begge brukte en modifisert utgave av ADHD-RS-IV, med åtte tilleggstestledd som dannet en tredje skala for symptomer på atferdsforstyrrelser. Den ene studien inkluderte et utvalg fra den generelle populasjonen med barn i alderen 6-17 år rekruttert fra tre skoler fra forskjellige regioner i Danmark (Poulsen et al., 2009). Antall komplette datasett for Hjemmeversjonen var 566. Den andre studien inkluderte ett normativt utvalg i aldersgruppen 6-17 år (N = 837), ett utvalg pasienter med hyperkinetisk forstyrrelse (N = 138) og ett utvalg pasienter ved psykiatriske institusjoner (N = 110) (Szomlaiski et al., 2009). Begge de kliniske utvalgene var i alderen tre til 17 år.

Middelverdier i kliniske undergrupper

Tre studier rapporterte gjennomsnittlige Totalskårer fra ADHD-RS-IV Skole for henholdsvis 14-åringer eksponert for røyking og 4-åringer eksponert for stoff og/eller alkohol i svangerskapet, og for 14-åringer med svært lav og lav fødselsvekt. Totalskårene varierte fra 8,1 til 12,9 med store standardavvik. Gjennomsnittlige skårer på Uoppmerksomhet  varierte mellom fem ulike kliniske undergrupper, fra 5,1 til 16,8. Tilsvarende variasjon for Hyperaktivitet/impulsivitet var 2,7 – 13,9.

Tabell 2. Gjennomsnittsskårer (M) og standardavvik (SD), Skoleversjonen

Normer

Vi fant ingen studier med norske normer fra generelle populasjoner.

De danske studiene rapporterte normer fordelt på kjønn og alder (Poulsen et al., 2009; Szomlaiski et al., 2009).

Validitet

Ingen av de norske studiene rapporterte mål på validitet.

Faktoranalyser støttet den diagnostiske klassifiseringen av ADHD i de to danske studiene (Poulsen et al., 2009; Szomlaiski et al., 2009)

Reliabilitet

Ingen av de norske studiene rapporterte mål på reliabilitet.

Den ene danske studien beregnet indre konsistens for hele den modifiserte ADHD-RS-IV-versjonen med 26 testledd (Poulsen et al., 2009). Cronbachs alfa var 0,95 for Skoleversjonen. Den andre danske studien kunne rapportere α-koeffisienter på over 0,92 for alle subskalaene (Szomlaiski et al., 2009).

Diskusjon og konklusjon

Ingen av de inkluderte studiene rapporterte data som kunne utgjøre grunnlag for norske normer for ADHD-RS-IV Skole. Vi fant heller ingen dokumentasjon på validitet eller reliabilitet. Den tilgjengelige dokumentasjonen var utilstrekkelig for å kunne vurdere de psykometriske egenskapene til ADHD-RS-IV Skole. ADHD-RS-IV må brukes med med forbehold om at de psykometriske egenskapene ikke er dokumentert. Testen kan med fordel brukes i norsk forskning. Slik forskning bør inkludere psykometriske problemstillinger.

Referanser